Den 2. oktober feirer den kredible norske metal-selskapet Moonfog 10 år. Under et durabelig kalas på Rockefeller vil de presentere både Satyricon, ferske Disiplin og Darkthrones vokalist Nocturno Colto, som ikke har stått på en scene på snart ti år. I kulissene står Moonfogs nyutnevnte alt-mulig-kvinne, Patrizia Mazzouccolo, som etter fartstid i engelsk musikkpresse tok over stolen til Ann Frestad, som forlot Moonfog ved årsskiftet. I denne andre delen av Ballades profilintervju med Mazzuoccolo, forteller hun om utenlandske celebriteters bifall til norsk metal, hennes egen inntreden i Moonfog, og norske band hun mener kan ha en fremtid på det internasjonale markedet.

Patrizia Mazzuoccolo (t.h) og Metal Hammer-kollega Nelly Liger

Av Knut Steen

Det var aldri meningen at Partizia Mazzuoccolo skulle bli i Norge. Planen var å anmelde en konsert med Cadaver Inc. for Metal Hammer, se hva annet hun kunne snuse opp av saker, og dra hjem til London. Men møtet med det norske metal-miljøet skulle vise seg å gi mer enn mersmak.

— Etter Cadaver Inc. Konserten, traff jeg Gro Narvestad (Khaoz Productions og Petres Ambolt) og Ann Frestad (Khaoz og Infernofestivalen), som spurte om jeg ikke kunne dekke Infernofestivalens kickoffparty også. Jeg hadde lyst, og redaktøren sa ja, så jeg ble litt til. I denne tiden ble jeg anbefalt å søke på Moonfog jobben etter Frestad.

Mazzuoccolo har, i tillegg til diverse pressearbeid, også jobbet uoffisielt med PR for ikke ukjente Pain, noe som kan ha bidratt til at hun til sist fikk jobben i Moonfog.

— PR er ikke det jeg har gjort mest av, Men når jeg hører god musikk blir jeg alltid gira, og setter i gang med å spre ryktet til alle jeg kjenner, samtidig som jeg prøver å skrive så mye jeg kan om bandet. Når jeg plutselig fikk sjansen til å jobbe med en Black Metal label med så stor integritet, ble det straks veldig fristende. Jeg har veldig sansen for den kompromissløse måten Satyr har drevet Moonfog på, og trives veldig godt med å sitte midt i røttene til svartmetallen, samtidig som jeg får anledning til å jobbe med en masse band jeg liker og respekter, reklamerer Mazzouccolo.

I den anledning – hvilke kriterier har dere for å signere en artist?

— Den delen av arbeidet er helt og holdent Satyrs domene. Han sitter på ekspertisen og erfaringen til å avgjøre hvilke band som kan fungere på Moonfog, sier Mazzuoccolo, som håper at mer av den norske musikken snart finner veien ut på det internasjonale markedet.

— I utlandet er det stort sett bare de største og svarteste bandene som er kjente, men de holdes til gjengjeld veldig høyt i hevd, forteller Mazzuoccolo.

— Trommeslageren i Mudvayne har Trym fra Emperor og Zyklon på en imponerende andreplass over trommeslagere han beundrer, og Joey Jordison, som spiller henholdsvis gitar og trommer i Murderdolls og Slipknot, er stor fan av Satyricon. Sist gang jeg møtte Joey, som jeg har kjent i årevis, var på metalfestivalen i Donnington. Du skulle sett ansiktet hans da jeg ga ham Satyricons “Volcano”, og sa “her er en plate fra Satyr”! Han ble stående med tallerkenstore øyne, før han begynte å se seg rundt: “Satyr? Her? Hvor er han? Hvor er han!”

Til tross for entusiasmen rundt de største, mener Mazzuccolo det er flere norske band som har potensial til å gjøre det godt utenlands.

— Red Harvest er det første jeg må nevne, de er rett og slett fantastiske. Ellers har Gothminister, Black Comedy, The Kovenant, 1349, Mortiis, Susperia, Enslaved og helt ferske Inzekt fra Drammen imponert. Disiplin, som er nysignerte til Moofog, kommer også til å bli lagt merke til, tror Mazzuoccolo.

Fra å nærmest være et ad hoc-prosjekt til Satyricon, vokste Moonfog tidlig frem som en av de mest toneangivene etikettene i genren. Under Ann Frestads kyndige hånd fikk Moonfog også fått et rettmessig rykte som en organisasjon som jobber hardt for musikerne, promoverer alle artister aggressivt, og holder avtaler. Antall band på etiketten har vokst sakte men jevnt, og er nå 12 band – hvis man inkluderer EMI-signerte Satyricon. Og nå står altså feiringen av 10 år i bransjen for døren.

— Det kommer til å bli en helvetes fest, lover Mazzuoccolo. – Foruten Satyricon, Disiplin og et annet Moonfog-band, som enda ikke er avklart, kommer folk også til å få mulighet til å høre Darkthrone-låter live. Darkthrone gjorde sin siste liveopptreden i 1995/96, siden den gang har de konsekvent nektet å spille live. Oppsetningen denne gangen blir Nocturno Culto på vokal, mens Satyricon fyller de øvrige plassene på scenen. Fenriz kommer til å fungere som kveldens DJ, mens Frost tar hans plass ved trommene. Denne konserten er så spesiell at vi har mottatt forespørsler om billetter fra Hawaii, Tyskland, Australia og New Zealand, der folk er klare til å hive seg på flyet hvis de kommer seg innenfor døren.

Mazzuoccolo ser for seg at Moonfog kommer til å fortsette som de stevner også etter at jubileumet er overstått.

— I tillegg til promovering, har jeg jo også ansvaret for websiden, nyhetsoppdatering og postordresalg, forteller Mazzuoccolo, som ikke frykter lediggang med det første:

– Etter hvert skal Dødheimsgard (nå DHG), Khold og Disiplin ut på turné. Ellers kommer Moonfog til å forsette å lete etter kvalitetsband innen svartmetall, og gi dem arbeidsmuligheter de kan leve med. Satyr har heldigvis aldri presset band til å gi ut plater – kvalitet har alltid vært viktigere enn kvantitet. Bygger man på kvalitet og atter kvalitet går det kanskje saktere å bli store, men så har det heller aldri vært Moonfogs mål. Vi er fornøyde med å være best, avslutter Mazzuoccolo.

Publisert:

Del: