Treg kunst for alle sanser
FESTIVALRAPPORT: Punktfestivalen startet spektakulært fredag med Brian Enos audiovisuelle utstilling 77 Million Paintings for Punkt i Sørlandets Kunstmuseum, og Jon Hassells klokkespill Near Far – Bells. Utover kvelden ble festivalen tatt ned på jorden da Thom Hell og hans band fikk underholde sponsorer og lokalt publikum på Kick, og en ny generasjon musikere presenterte seg på Charlies Pub.
Tekst Jan-Olav Glette, foto Arild Danielsen
Senteret for alles oppmerksomhet og definitivt også det mest intellektuelt og menneskelig berikende på dag én av Punktfestivalen, var åpningen av Brian Enos utstilling «77 Million Paintings for Punkt».
Denne audiovisuelle installasjonen kan man se og høre på i 400 år og likevel aldri oppleve det samme. Fra tre ulike computere via tolv monitorer blir konkrete og abstrakte bilder hentet frem, og styrt av et dataprogram forandrer disse seg nesten umerkelig i minst 77 millioner forskjellige varianter.
Tross at de mest skeptiske avskriver dette som skjermsparergrafikk eller mobiltelefon-illustrasjoner er det fascinerende å se hvordan forholdsvis enkle grunnillustrasjoner kan knyttes sammen til komplekse, fantasirike sammensetninger.
Bildene akkompagneres av spesialskrevet musikk som sklir av gårde i langsomt tempo, med klanger og melodier som aldri er påtrengende, bare uendelig avslappende.
Å stirre på disse skjermene gav undertegnede en kontemplativ glede, og befester Enos påstand om at vi mennesker heller kikker på bevegelige bilder av verden gjennom en skjerm, enn ut et vindu, slik han formulerte det på pressekonferansen tidligere på dagen i går.
Ungt på Punkt
— Vi vil prøve ut nye ting. For å lykkes må man også våge å feile, kommenterte Erik Honoré til undertegnede torsdag kveld. Honoré var til stede på Charlies pub der artistene Ogopogo, Jacon og Lama fikk sjansen til å presentere seg for et nytt og interessert publikum under vignetten Punkt Elope..
Den lille puben langs stripa i Kristiansand var fylt til randen av et ungt lokalt publikum, blandet med noen av de mest interesserte norske og utenlandske delegatene. Entreen var forholdsvis lav og i tråd med den lokale arrangøren TrashPop sin filosofi.
Duoen Ogopogo åpnet seansen med sin lavmælte og atmosfæriske melodier, tett opp i mot Nils Petter Molværs musikalske univers. Stort sett rene klare klanger strømmet ut av trompeten til Erik Dørsdal, men med innslag av noe mer ubestemmelig karakter da det ble samplet og loopet eller utsatt for effekter. Jon S. Lunde fulgte opp med laptop og elektronikk.
Ledige stillinger
Så ble vi ført inn i et univers fjernt fra det vi har lært oss å forbinde med Punkt.
Dørsdal ble værende på scenen, men denne gangen var det svensken Jacob Öhrvall som stod i sentrum som organisatoren for sekstetten Jacon. Det startet med et kakofonisk støyinferno av de sjeldne, beveget seg videre inn i slagkraftig, filmatisk post-rock og post-metall.
Og mer post-rock og Mogwai-lignende suggesjon ble det da avsluttende Lama balanserte det melankolsk lavmælte opp mot gjentagende crescendoer.
Tidligere Jaga Jazzist Nils Martin Larsen og hans kolleger i Lama framstod, som sine kolleger denne kvelden, som uferdige og litt ferske i gamet. Men det kan likevel hende at Lama hadde en anelse mer særpreg i form av sin falsett-koring og post-jazz/elektronika-elementer, basert på en mer utforskende holdning og åpenhet enn kollegene de hadde invitert med seg.
Det var Lamas keyboardist Anders Löw som sto for artistsammensetningen på dette Punkt Elope. Punkt Elope er altså en scene for yngre musikere, booket av dem selv.
— Jeg er redd for at vi skal bli en festival booket av 40-åringer for 40-åringer, forteller bookingsjef Erik Honoré om bakgrunnen for Punkt Elope.
Gjennom Punkt Elope vil Honoré ha noe av det uferdige, røffere, skakkere og råere inn i festivalen.
Han skal i etterkant vurdere om forsøket med å slippe inn en av Jan Bangs elever fra musikkonservatoriet som kurator for scenen, har vært vellykket. Honoré poengterer at de også ved dette har villet komme litt bort fra den seriøse rammen rundt hovedscenene på Punktfestivalen, der det gjerne er svært erfarne og profesjonelle musikere som opptrer.
Ideen er spennende, samtidig spør jeg meg om ikke også artistene burde ha kommet lengre i utviklingen før de fikk sjansen.
Bransjen
Da kunne artistene hatt mer utbytte av den store samlingen med utenlandsk musikkbransje og presse som har kommet til Punktfestivalen.
For i år er det flere av disse en noen gang. Sikkert godt hjulpet av Brian Enos tilstedeværelse, men også godordene fra tidligere besøkende på Punkt. Her er en rekke gjengangere også blant delegatene, og som alltid er All About Jazz korrespondent John Kelman ivrig til stede.
Per Kristian Rekdal og Øystein Lorange Meyer fra bookingbyrået Artist Profil kunne på sin side fortelle at de var strålende fornøyd med den første dagen på Punkt, primært fordi de har hatt anledning til å treffe så mange businesskontakter i form av utenlandske promotører.
