Ti år gammel melk i Haugesund

Av Jan-Olav Glette

Storåsfestivalen smører på med et semi-pornoshow fra Caroline Andersen, som sist helg skapte rabalder i lokale medier da hun og kollegene i The Fleshoticas leverte burlesque-dansing på Slottsfjellfestivalen.

Hovefestivalen har i sin toårige eksistens brukt mye ressurser på å skape en totalopplevelse gjennom teaterforestillinger, aktivisering av festivaldeltakerne i performance og musikalsk utfoldelse, men også mer tradisjonelle utstillinger, diktopplesninger og spoken word.

Den smale festivalen Safe as Milk i Haugesund har helt siden starten for ti år siden hatt et tverrkulturelt rammeverk.

Ruth Hege Halstensen er ikke bare en entusiastisk musikkelsker. Hun jobber som kunst- og kulturjournalist i Aftenposten, studerer kunst ved Universitetet i Bergen, og er selv aktiv i kunstfeltet.

Historiografisk

Inntrykk fra ti år med eksperimentell musikk og alternative musikalske uttrykk preger utstillingen Halstensen har kuratert til årets Safe As Milk-festival i Haugesund.

Halstensen mener at kunsten kan bli et av de sterkeste og mest varige minnene en festivalpublikummer tar med seg. Selv om kunstkjennerne heller oppsøker storbyene enn å dra på musikkfestival for å sjekke ny samtidskunst.

— Kunst på en festival kan tilføre akkurat det samme som musikk kan tilføre på en festival. Det kan være noe man trasker forbi på vei til noe annet, eller det kan bli ett av de beste minnene, mener Halstensen.

I festivalens jubileumsår har hun valgt å knytte an til fortiden.

— Safe as Milk kammer 1999-2008 er først og fremst en dokumentasjonsutstilling. Vi ville markere 10 års jubileet, og jeg foreslo kammeret. Programmet tar ikke mer plass enn du gir det, og jeg tror det vil stå veldig fint til både det rustikke Høvleriet og musikkprogrammet ellers, kommenterer Halstensen.

Ti tidligere artister, teknikere, øltappere, kunstnere og publikum har blitt invitert med på utstillingen for å bidra med en tekst som forteller noe om vedkommendes assosiasjoner og minner fra festivalen.

Blant de medvirkende finner man Harrys Gym-vokalist Anne Lise Frøkedal, støyartist og kunstner Alexander Rishaug, kurator, Slowburn- og Salvatore-medlem Per Gisle Galåen og lysmester Ingeborg Staxrud Olerud.

Musikalske høydepunkter i lyttestasjon

Inne på festivalområdet vil deres anekdoter, dialoger, tegneseriestriper og kanskje også avhandlinger, pryde veggene i form av provisoriske wallpapers.

— Ettersom Safe as Milk kammer 1999-2008 er et dokumentasjonsprosjekt, er den kuratert etter historiografiske metoder hvor jeg har vektlagt å lete frem flest mulig inntrykk fra folk som har jobbet, opptrådt eller opplevd festivalen siden starten.

— Inne på området vil derfor tekster være et sentralt element enten i form av tegneserier, historiske dialoger eller som surrealistiske gjengivelser, sier den nå Oslo-bosatte jenta fra Sildebyen.

Halstensen ville også ha med det auditive aspektet.

— Jeg bad Andreas Meland (festivalsjef, red.anm.) om å plukke ut de ti beste opptakene fra festivalen, så folk kan lytte til gamle konserter som de enten gikk glipp av, eller som de er keen på en ny lytt til, utdyper hun.

Lyd fra Noxagt, Fe-mail, Fennesz, Sir Dupermann, Greg Davis og Düplo kan man gjenoppleve på kammerets lyttestasjon.

— Må være helhjertet og gjennomtenkt

Hvor viktig er det at det satses ordentlig og riktig på dette planet?

— Skal man ha kunst inn på en musikkfestival som ”et slags innslag”, uten en veltenkt sammenheng, kan det fort resultere i visuelt innslag uten særlig pondus. Så i likhet med en programsetter, avhenger et slik program av en kurator som henter inn gode kunstnere som kan tilpasse seg til en slik setting, sier Halstensen.

Noen sier at satsning på dette området er en nødvendighet for de som vil overleve på et stadig trangere festivalmarked. Eller kan man like gjerne lage festival uten å vektlegge denne siden?

— Jeg tror få festivaler føler seg forpliktet i dag til å kuratere kunst inn på en musikkfestival. Det ville være en ganske pysete ting å gjøre. Det er klart at man kan lage en reinspikka musikkfestival uten kunst. Hvis ikke folk dukker opp på konsertene, så er det av den enkle grunn at du ikke har laget et godt nok program. Eller at det er kjip atmosfære.

— Det avgjørende for hvorvidt en festival blir god eller ei, er ikke om det er en ren musikkfestival eller et tverrestetisk program man produserer. Det viktigste er at man har en lidenskap og kompetanse på området, og at man ikke bare produserer for kommersielle grunner. Så enkelt er det, mener Halstensen.

Informert og kunnskapsrikt publikum

Festivaler i dag, i likhet med andre kulturelle tilbud, preges av at folk, kjøperne av produkter, besitter mer informasjon innenfor sine interesseområder. Derfor trekker de seg mot nisjene, hvor menneskene med spisskompetanse er.

— Jeg tror ikke at kunstnerds oppsøker de kommersielle, store musikkfestivalene for å få med seg deres kunstprogram. Da stikker de heller til Basel, Kassel, Berlin eller New York. Men festivaler som har et mer tverrestetisk program, lik blant annet Numusic i Stavanger og Ekko i Bergen, har jo siden starten hatt kunst som et naturlig element på programmet. Og de er gode eksempler på at det finnes et publikum der ute som trives i tverrsnittet mellom uttrykk på en festival.

— De første årene av Safe as Milk var performance, videokunst, dans og masse forskjellig impro en like stor del av festivalen som musikkinnslagene. Det var egentlig bare pragmatiske grunner til at det ble en ren musikkfestival i noen år, forteller hun.

— Flinke utøvere invitert til Hovefestivalen

Aftenposten var ganske så kritiske til Hoves satsning på dette området i år. Berettiget kritikk, eller ikke, etter din mening?

— Aftenpostens dekning fra Hoves kunstprogram var ikke hundre prosent svartmaling. Reportasjen fra festivalen hadde en annen tone enn kommentaren fra Cecilie Asker, hvis jeg husker riktig. Jeg var ikke selv på Hove, så kan ikke uttale meg om kvaliteten på produksjonen der. Men jeg var innom nettsiden deres og registrerte opptil flere flinke kunstnere som bidro. Jeg skulle for eksempel gjerne fått med meg Jan Christensens prosjekt.

Hvor stor del av et program bør vies denne type innslag?

— Hver festival har sin egen indre logikk. Det blir feil å bruke normative målinger på hva en festivals program bør inneholde, for det vil jo alltid avhenge av hvem som lager festival, avslutter Haugesundsjenta, som er godt i gang med å gjøre klart utstillingen på Høvleriet i Haugesund.

Ruth Hege Halstensen tar kuratormastergrad ved Kunsthøgskolen i Bergen, og har bachelor i kunsthistorie og teatervitenskap ved universitetet i Bergen. Hun har også vært teater- og kunstredaktør i NattogDag, samt journalist og anmelder i bl.a. Fett, Bergensavisen, Studvest og Morgenbladet.