Skeiv musikk på streite scener

– Jeg går inn i en bransje der folk pensjonerer seg når de er 40. Jeg har lurt litt på hvem det er som går ut av bransjen, og om det at jeg er eldre vil påvirke hvem jeg klarer å dra av publikum. Men jeg lager ikke dette for meg selv og mine venner, sier Halvard Haldorsen, som har startet kulturproduksjonsselskapet Head Productions, som i hvert fall i første omgang, vil konsentrere seg om å arrangere konserter.

Han har en tese om at alderen hans vil ha noe å si. Men først litt om bakgrunnen hans. I over 20 år har han jobbet som tv-produsent og konseptutvikler, for de fleste større produksjonsselskapene, inklusiv TV2, TV3 og NRK. Han har produsert serier, vært redaktør, prosjektleder og programleder.

– Så hvorfor bytte bransje?

– Jeg merket at det begynte å gå lengre mellom oppdragene. Vilkårene for frilansere har samtidig blitt vanskeligere. Så jeg har lenge drømt om å starte for meg selv. Det kunne blitt innen tv-produksjon, men hovedinteressen min de siste årene har vært kultur generelt, og musikk spesielt. Denne komboen av mine behov og endringer i bransjen.

– Og da velger du en bransje som ikke er så mye tryggere?

– Nei, den er ikke så mye tryggere. Men dette området er et jeg føler meg ganske trygg på. Musikk, kunst og scenevirksomhet har jeg en genuin interesse for. Jeg har vært aktiv utøver selv, og går mye på konsert. Det er ikke et fremmed felt for meg. Og mekanismene som må klaffe for å nå publikum er mange av de samme som i TV.

– Men det er klart at det ikke er noen enkel bransje jeg går inn i. Det er mange store aktører jeg må forholde meg til. Men det som kommer meg til å skille meg fra andre er en sterk vinkling på skeiv – altså queer – kultur, og særlig elektroniske artister.

Levende elektronika
Head productions vil dermed plassere seg i landskapet elektronika, elektro-clash, tekno, men Haldorsen fremholder at han ikke skal hente inn DJer, men liveartister til konserter under Head-logoen.

– De første to artistene jeg har booket illustrerer godt hva jeg vil jobbe med. Først er den amerikanske, ikke akkurat kontroversielle, men notoriske performance-tekno-rap artisten og trash-ikonet Christeene. Det neste er duoen Adult. fra Detroit. De er for meg store elektro-helter, med sin sofistikerte tekno. Det er ikke bare unmf-unmf, for å si det sånn.

Skeivt, for streite
Konsertene vil ikke ha fast tilholdssted. Christeene skal spille på Parkteateret, med norske Whalesharkattacks som oppvarmer. Adult. blir på Blå.

– Jeg brenner for det skeive miljøet og for at alle skal bli bedre kjent med skeiv eller queer musikk. Jeg ønsker at Head skal bidra til å skape møtesteder mellom skeiv og streit kultur. Derfor vil mine arrangementer hovedsakelig finne sted der ”vanlige” folk går, og ikke på de skeive stedene, selv om skeive steder også blir naturlige konsertarenaer.

Om Haldorsen har en misjon mener han altså det er å eksponere skeiv musikk for et streit publikum. Selv om han heller ikke egentlig er så komfortabel med bås-settingene.

– Dette skillet mellom hetro- homo- bi- og alle avskygningene her, det er i ferd med å bli helt uinteressant. Det som er viktig er at man spiller for et bredt sammensatt publikum, både aldersmessig, kulturelt og i orientering.

– Jeg ser at noen scener utmerker seg for et konsept som dette. Det handler om størrelsen på arrangementene. Jeg ser ikke for meg at Head vil kunne ta Rockefeller eller Sentrum scene. Og de store, som Spektrum, er jeg ikke i nærheten av å tenke på. Jeg satser mot de mellomstore scenene.

Han mener han må være realistisk i forhold til hvor store publikumsmengder han kan trekke. De artistene han vil ha, har ikke den store fanbasen i Norge, ennå.

– Men de har et potensiale til å bli store. Jeg må derfor jobbe mye med promotering, både mot publikum og media. Kanskje er det ukjente artister for mange, men det er viktige navn som bør få plass på en scene i Norge.

Dekke et behov
Haldorsen har laget seg en ønskeliste over artister han vil booke. Den ble påbegynt for flere år siden. Inspirasjonen har han funnet ute på reise, blant annet på flere skeive festivaler rundt i verden.

– Skeiv musikk høres kanskje smalt ut. Men det er et felt hvor det både musikalsk og kulturelt skjer veldig mye interessant. Artistene profesjonaliseres, og kan levere gode konserter. Det har også kommet til et publikum som kanskje ikke har fått dekket et behov.

– Det er elementer av et opprør. Det er elementer av en politisk agenda jeg støtter. Og dette har de fleste til felles med post-pønken; hver og én leter etter sitt uttrykk. Mange har en utstråling som gjør at du får et forhold til dem, sånn at det ikke bare er å gå ut å ta en øl med musikk i bakgrunn, du går for musikkens del.

Åpen for samarbeidspartnere
Hvor mange artister han må booke, og hvor mye publikum disse igjen bør trekke for at det skal bli økonomisk bærekraftig har han ikke helt klart. Men han regner med at det bør ligge på rundt 25 arrangementer i løpet av året. Han er også i samtaler med kontakter i flere norske storbyer, samt Norden.

I tillegg jobber han med å få på plass ulike samarbeidskonstellasjoner. Christeen-konserten, som er en delt jobb med Radar booking, er for eksempel også en del av den skeive filmfestivalen Oslo Fusion Film Festival som vil vise musikkvideoer. Den er også timet med STOFF- Stockholm Fringe festival.

– Det er en veldig grei måte å gjøre ting på. Du får delt på utgifter, og showene kan bli større fordi turnéen utvides.

– Ville denne konserten vært mulig uten samarbeidspartnerne?

– Jeg ville nok fått det til. Men det ville kostet meg mye mer. Disse samarbeidene har i så måte også vært litt skole for meg. Jeg er ydmyk nok til å skjønne at det er mye jeg må lære. Men på Adult. står jeg helt alene.

På spørsmål om hvilken økonomisk sikkerhet han har i bunn for prosjektet spøkes det med antall nyrer. Det er i midlertid klart at han må ha en moderat vekst i antall konserter dette første året, rett og slett fordi han må forskuttere ut deler av hyrene til artistene han booker.

– Jeg har forsiktigpedalen tråkket litt ned. Derfor ser jeg også etter flere samarbeidspartnere.

– Et spørsmål jeg har fått når jeg har presentert prosjektet har gjerne vært: Er det noe publikum til dette her? Og da må jeg gi det ærlige svaret: Jeg vet ikke, men jeg er villig til å ta sjansen, fordi jeg tror det er et publikum. Samtidig er det klart at den økonomiske realiteten her er litt fæl.

Kulturelt møtested
Han hadde for øvrig ikke tenkt å starte opp riktig ennå. Men mulighetene til å booke disse to første artistene kom før budsjettene var ferdig formet. Og da var det, som han sier, bare å kaste seg ut det.

– Egentlig er det litt rart å bli intervjuet om et prosjekt så tidlig i prosessen. Jeg burde kanskje ventet. Men alt som kan gi meg personlig fart er bra. Det er bare å tråkke på gassen med en gang. Kanskje jeg er naiv, men min naivitet er også min drivkraft. Jeg vet hvor jeg vil med dette prosjektet.

– Dette skal bli et møtested mellom kulturer, og jeg vil se etter skeiv musikk også utenfor det europeiske og amerikanske markedet. Og utenfor det skeive miljøet her. Sistnevnte kjenner jeg, og jeg vet hva de vil ha. Jeg mener det trengs et sted hvor flere kan møtes. Der hvor kultur møtes vokser det gjerne frem ny kultur.