Tsunamikatastrofen mobiliserte til et voldsom bredt engasjement rundt Dugnadskonsertene i fjor. Artister som Madrugada, Maria Mena, Thomas Dybdahl og BigBang stilte opp på Rockefeller, en konsert som ble direktesendt i P3. Årets Dugnad hadde et fint knippe artister på hånden, men ingen av dem av har foreløpig samme evne til å selge like mange konsertbilletter. Dugnad har altså ikke greid å mobilisere de samme kreftene til årets festival som i fjor.
–Det er mange mennesker som har gjort en veldig god jobb, og vi har lykkes med å sette fokus på et viktig problem. Men vi har ikke nødvendigvis oppnådd det vi ønsket. Tsunamien resulterte i et voldsomt engasjement i befolkningen i fjor, og det gjorde jobben enklere for oss, sier festivalkoordinator Jens C. Andreassen.
Dugnad har et uttalt formål om å rette sitt fokus på katastrofer som man kan jobbe med over lengre tid, slik som med situasjonen i Nord-Uganda. Hver dag dør 1000 mennesker i flyktningleirene, bruken av barnesoldater er et utbredt fenomen, og befolkningen blir utsatt for unevnelige lidelser.
–Vi gjorde en vurdering på om vi kunne snu oss rundt å jobbe med jordskjelvkatastrofen i Pakistan. Men vi har ønsket å sette fokus på menneskeskapte katastrofer, og situasjonen i Nord-Uganda er defintivt et slikt tilfelle, sier Andreassen.
Evaluering
Dugnad er en ideell organisasjon og ingen av de involverte tar ut lønn eller godtgjørelse for jobben de gjør for festivalen. Pengene som kommer inn går altså uavkortet til formålet, men selv om det er for tidlig å si noe om besøkstallene mener Andreassen at Dugnad må raskt i gang med en evaluering av årets erfaringer.
–Vi håper at Dugnad kan bestå og jobbe videre også neste år. Vi kunne vært flinkere på booking, og vi kunne vært flinkere til å markere Dugnad overfor presse, artister og byråer. Etter erfaringen fra i fjor trodde vi at festivalen var selvgående i større grad. Vi burde greid å formidle årets innhold på en bedre måte, sier Andreassen.
–Men vi er stolt over jobben som er gjort. Dugnad er nå en sterkere organisasjon med erfaringer på et mye bredere grunnlag, fortsetter Andreassen.
Bistandskomiteen til Dugnad valgte altså i år katastrofen i Nord-Uganda, og innledet deretter et samarbeid med Flyktninghjelpen. Selvkritikken til Andreassen kan tross alt bøtes på med mye god respons, og Dugnad har resultater å vise til selv om tallene ikke er klare enda.
–Vi har et todelt fokus. På den ene siden skal vi gjennomføre arrangementer og konserter for å samle inn penger. Det har vi lykkes med. På den andre siden skal Dugnad sette fokus på et problem, og responsen på at vi har belyst situasjonen i Nord-Uganda har vært veldig god i alt fra media til offentlige etater og andre organisasjoner. Vi har tross greid å skape oppmerksomhet rundt situasjonen i Nord-Uganda, og det er viktig å være i stand til å sette fokus på noe som er større enn oss selv, sier Andreassen.
Hvorfor var det vanskeligere å få artister og medier til å stille opp i år?
–Det kan være mange grunner til det, og det er vanskelig for meg å si hvilke vurderinger som ligger til grunn hos hver enkelt. Artistene får mange forespørsler og det er mange gode formål rundtomkring. Jeg har ikke behov for å rette kritikk mot noen, men kan si at det kanskje er lettere å vekke til engasjement når man reagerer spontant på en katastrofe, sier Andreassen.
Dugnad 2006 er ikke over. Nærmere helgen har man muligheten til å overvære et arrangement med konsert på Blå, men Andreassen vil foreløpig ikke ut med hvem som stiller der. Dugnads hjemmesider finnes her, og Flyktninghjelpens ressurser om Nord-Uganda finnes på denne lenken.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
