Fra app til rap

Ferdigsnakka er årets store nyvinning i litteratur-Norge. Fungerer konseptet også i live-format, hvor interaksjonen mellom tone og tekst skjer spontant, og i større grad på musikkens premisser, spør Ingrid Ovedie Volden.

Kalender

Kampenjazz: Braid

20/09/2020 Kl. 20:00

Oslo

Crashkurs i Symfonisk Lytting

21/09/2020 Kl. 18.00

Vestland

Chansons Internationales

22/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Romantikk og Revolusjon

22/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

“Hvorfor er det slik at man kan gå på konsert og ha det gøy eller bli berørt, mens man ofte står igjen som et langt gjesp etter en litteraturkveld?”
Dette er ifølge utgivelsesplattformen Ferdigsnakka utgangspunktet for deres egen tilblivelse. Løsningen på problemet, altså kjedelige høytopplesninger, ble lydboksingler, som kobler forfattere sammen med musikere i et format bestående av 50 % litteratur og 50 % musikk. Lydboksinglene gis ut som podcast hver mandag, og kan lastes ned via en egen app på telefonen.
Et nytt litterært tonefall!
I sommer har konseptet kravlet seg ut av folks ørepropper og opp på diverse scener. Ulike forfattere og musikere har møttes i Ferdigsnakka Live, kuratert av redaktør Synne Øverland Knudsen. På bibliotekscenen fredag ettermiddag under Øyafestivalen presenterer hun et program bestående av forfatterne Amalie Kasin Lerstang, som fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen “Europa” i fjor, og Kristian Krohg-Sørensen, som har gitt ut tegneserieromanen “Gulosten – liv i helvete”. På musikksiden får vi DJ og produsent Kimichi, sangeren og låtskriveren Nosizwe og Marianne Sangita, som er vokalist i bandet Broen.
Arrangementet åpner med en passiar mellom Øverland Knudsen og Øya-bibliotekar Audun Vinger. I løpet av denne drøsen får de fremmøtte, som for øvrig fyller bibliotekteltet til randen, blant annet servert Ferdigsnakkas overordnede mål, som er “å avkle det oppkonstruerte litterære tonefallet”. Intet mindre. Amalie Kasin Lerstang demonstrerer et eksempel på dette tonefallet i mikrofonen (en Jan Erik Vold-parodi med mange pauser mellom ordene) til stor begeistring og applaus.

Arrangementet åpnet med en passiar mellom Synne Øverland Knudsen og Øya-bibliotekar Audun Vinger. Foto: Steffen Rikenberg


Trassig forelskelse
Og selv om forestillingen om “det oppkonstruerte litterære tonefallet” i seg selv må sies å være noe oppkonstruert (hvem leser på denne måten i dag?), resonnerer denne målsettingen godt med meg. Lydbøker har for eksempel aldri vært min greie, noe jeg tror skyldes en følelse av at den høytlesende stemmen kommer mellom meg og teksten. All tekst har musikk i seg. Rytmen er en essensiell del av både å lese og skrive, og det at jeg aldri hører på lydbøker skyldes nok det faktum at stemmen svært sjelden stemmer med min rytme.

All tekst har musikk i seg. Rytmen er en essensiell del av både å lese og skrive, og det at jeg aldri hører på lydbøker skyldes nok det faktum at stemmen svært sjelden stemmer med min rytme.

På tross av denne lydbokaversjonen har jeg altså forelska meg i Ferdigsnakka. Den avhengige variabelen her er selvfølgelig musikk, og at lydboksinglene består av kortere prosa. Musikken blir som en bro mellom forfatterens rytme og min, og Ferdigsnakka-podcast’en har vært en favoritt på øret i hele vår.
Men hvordan fungerer det i live-format? Hva skjer når interaksjonen mellom tone og tekst ikke kan redigeres, klippes, justeres og etterarbeides, men må foregå spontant?
Timing og sorgtunge skjærer
Ferdigsnakka Live møter naturligvis de samme utfordringene og mulighetene som andre live-musikere. Lydnivåer må justeres, publikumskontakt må opprettes og de respektives performance må ikke minst times. Live-versjonen av Ferdigsnakka gjøres med helt nye lydboksingler, så de involverte musikerne og forfatterne (om det nå gir noen mening i å skille mellom dem) har ingen innspilt versjon å lene seg på. Denne ettermiddagen i Tøyenparken har de ikke en gang hatt lydsjekk på forhånd, avslører Øverland Knudsen.
Dette merkes når DJ Kimichi bokstavelig talt setter tonen. Lydnivået er uforholdsmessig høyt, “lokalet” tatt i betraktning, og vokalistene – i dette tilfellet forfatterne – burde relativt sett vært justert opp noen hakk. Dette misforholdet blir bedre etter hvert, og Amalie Kasin Lerstang, som for øvrig også er tekstkonsulent for Ferdigsnakka, leverer en både morsom og sørgelig tekst om skjærer. Lerstang er trygg og fortrolig med formatet. På et tidspunkt synger hun nesten litt av teksten, som om setningen var en bridge, slik Odd Børretzen ofte gjorde det i sine mange musikalske snakkesanger med Lars Martin Myhre (de to må vel forøvrig sies å ha kommet opp med Ferdigsnakka-ideen først?).

Stillhet kan være den beste lydeffekten.

Halvt om halvt (eller fullt og helt)?
De beste øyeblikkene i konserten er når musikerne interagerer med det som skjer i teksten. Under Kristian Krogh-Sørensens opplesning, som for øvrig ikke står noe tilbake for Lerstangs, legger for eksempel Nosizwe inn et velplassert “hahaha” innimellom nynningen, en detalj som tilfører nerve og dynamikk. Når Krohg-Sørensen forteller om et ungt par som snakker sammen, er også Kimichi raskt ute med en lyddetalj som underbygger hendelsen. Et annet sted samkjører Kimichi, Nosizwe og Marianne Sangita en pause. Stillhet kan være den beste lydeffekten.

Nosizwe tilførte nerve og dynamikk til Kristian Krogh-Sørensens opplesning. Foto: Steffen Rikenberg

Nosizwe tilførte nerve og dynamikk til Kristian Krogh-Sørensens opplesning. Foto: Steffen Rikenberg (Foto: )


Helhetsinnstrykket er imidlertid at musikerne og forfatterne “gjør sine ting”, uten nødvendigvis å gjøre det “sammen”. Hvilket får meg til å tenke på noe Audun Vinger spurte Synne Øverland Knudsen om innledningsvis. “Ferdigsnakka Live må vel sies å være en slags jam?” sa han. “Ja”, sa hun, “bare i en mer moderne, elektronisk variant”.
“Det er noe rart med denne låten”
Dersom Ferdigsnakka Live skal være som en slags jam, ønsker jeg meg imidlertid at de involverte er mer sensitive og lydhøre for hverandres prosjekt. At det ikke er 50 % musikk og 50 % litteratur, men 100 % “sammen”.
Dette berører Ferdigsnakkas grunnleggende hybriditet: Er det litteratur med musikk eller musikk med litteratur? Eller prøver man å forene de to til å bli noe annet, og, kanskje større? Øverland Knudsen antyder at det er det siste som er målet, når hun sier: “Vi vil at folk skal tenke: ‘Det er noe rart med denne låten. Noen snakker i stedet for å synge.’”
Og musikk hvor “noen snakker i stedet for å synge” finnes det jo en del eksempler på, ikke minst i ulike former for rap og spoken word. Med elektroniske loops og beats er det også i dette landskapet Ferdigsnakka plasserer seg rent sonisk.

Dersom Ferdigsnakka skal få folk til å “ha det gøy og bli berørt”, også i live-format, er det det derfor essensielt at musikerne i større grad bygger opp under og samspiller med tekstformidlingen, heller enn å konkurrere med den.

Forfatteren Fredrik Høyer er vel det nærmeste litteratur-Norge kommer en master of ceremonies. Under Ferdigsnakka Live på Piknik i Parken i juni entret han hovedscenen uten manus, og framførte teksten “Sånn ække jeg” basert på memorering og improvisasjon. Til stående applaus.
Makta tilbake til teksten!
Men det er naturligvis urimelig å forvente at forfattere skal være memoreringskunstnere, entertainere, rappere eller talere. Forfattere må vurderes etter litteraturens kvaliteter, og da er ikke “det litterære tonefallet” uvesentlig. Dersom Ferdigsnakka skal få folk til å “ha det gøy og bli berørt”, også i live-format, er det det derfor essensielt at musikerne i større grad bygger opp under og samspiller med tekstformidlingen, heller enn å konkurrere med den.
Det litterære tonefallet blir nemlig mer oppkonstruert om det må utfolde seg på andres premisser.
——
Ingrid Ovedie Volden er musikkritiker i Morgenbladet

Ferdigsnakka Live på Øyafestivalen fredag 14. august
Ferdigsnakka er en publiseringsplattform for lydboksingler som kobler sammen musikere og forfattere
Medvirkende:
Kimichi, DJ og produsent
Nosizwe, sanger og låtskriver
Marianne Sangita, vokalist i bandet Broen
Amalie Kasin Lerstang, forfatter
Kristian Krohg-Sørensen, tegneserieforfatter
Synne Øverland Knudsen, redaktør og kurator

Stillinger

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Direktør kultur og folkehelse

Trøndelag fylkeskommune

Seksjonssjef Den kulturelle skolesekken

Innlandet fylkeskommune Kultur

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev