Lite rabatt å hente

Foreldre med dårlig økonomi får liten hjelp til å ha barna inn i kulturskolene, – Kulturskoler jevner ikke ut de kulturelle klasseskillene, mener kulturforsker Georg Arnestad.

En kulturskoleplass koster mange steder opp mot fire tusen kroner per år, og svært få kommuner opererer med inntektsgraderinger for egenbetaling. En gjennomgang Ballade har gjort, viser at kun ti kommuner har gradert egenbetaling. I 70 kommuner har enkelte barn tilgang på friplasser. Dette betyr at det i 353 norske kommuner ikke gis økonomisk hjelp til kulturskoleelever med dårlig familieøkonomi.

Les også:

Dette finner kulturforsker Georg Arnestad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane overraskende, særlig fordi det fra den sittende regjeringens side ofte snakkes om en kulturpolitikk som skal være sosialt utjevnende.

– Talent er rimelig jevnt fordelt i de ulike samfunnslag, men blir tydeligvis ikke nødvendigvis foredlet like godt i alle kommuner, hvis barnet med talentet ikke har foreldre med en viss kulturell interesse og en relativt god inntekt. De gamle skillelinjene mellom fattig og rik gjelder i langt større grad enn vi liker å tenke på, sier kulturforsker Georg Arnestad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Han har sett at flere kulturpolitikere bruker sosial utjevning som argument for å prioriete kultur på budsjettene, men at effekten man søker, ikke er så lett å se.

Les også:

– Å satse kulturpolitisk for å bygge ned sosiale skiller, høres ideelt ut, men det ser ut til at det heller kan virke motsatt: Et tilbud som kulturskoler, som ofte trekkes frem som et sosialt utjevnende tilbud, blir i hovedsak benyttet at barn fra den øvre middelklassen, påpeker han.

For to år siden så Telemarksforskning og Redd Barna på tilbudet i kulturskolene. Deres studie fastslo at antall søkere går ned når egenbetalingen går opp.

Ballade setter i en artikkelserie i forkant av valget søkelyset på kulturskolene. I morgen: Hvem har landets lengste ventelister?