Stillbilde fra kortfilm om musiker og låtskriver Ghawgha Taban fra Afghanistan, som var fribymusiker i Harstad 2022-2025.(Foto: Kristoffer Archetti Stølen)
Kunstnerisk ytringsfrihet blir nedprioritert
Er det tilsiktet at kunstnerisk ytringsfrihet ikke lenger prioriteres i Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid?
En forkortet versjon av dette innlegget ble publisert i Klassekampen 30. september 2026. Denne teksten ble først publisert på Scenekunst.no 6. oktober.
Av Celina Jerman Bright-Taylor, daglig leder for Safemuse | Jan Lothe Eriksen (initiativtaker til Safemuse og styremedlem i Freemuse) | Morten Gjelten (styreleder for Safemuse) | Ole Reitov (initiativtaker til og styreleder for Freemuse) | Sverre Pedersen (direktør for Freemuse)
Demokrati og menneskerettigheter er under press. Krig, autoritære regimer, høyreekstreme grupper og religiøs fundamentalisme øker i omfang i alle deler av verden. Menneskerettigheter og den internasjonale regelbaserte verdensorden, som møysommelig er bygget opp etter 1945, angripes og undergraves.
Nesten tre fjerdedeler av verdens befolkning lever under autokratisk styre (V-Dem 2025). Menneskene taper frihet, og verden sin kulturarv og sin hukommelse. Humanismen som idé og demokratiet som styreform forvitrer.
Når dette skjer, rammer det ytringsfriheten hardest, og en innskrenking av ytringsfriheten påvirker kunstneres frihet og arbeidsmuligheter kraftig. Men fritt kunstnerisk arbeid er en forutsetning for liberale demokratiske samfunn og er vårt immunforsvar mot ensretting og autoritære tendenser.
For to år siden overførte Utenriksdepartementet (UD) forvaltningen av Norges internasjonale innsats for støtte til menneskerettighetsforsvarere fra departementets direkte forvaltning til Norad.
Vi som jobber i Norge med kunstnerisk ytringsfrihet i verden var svært urolige for denne overføringen. Vi var usikre på om Norad ville følge opp Norges mål når det kommer til truede og forfulgte kunstnere.
Uroen viste seg å være berettiget. Etter overtakelse av porteføljen fra UD valgte Norad å lyse ut midlene internasjonalt. Det kom inn over 600 søknader fra hele verden. Mange norske organisasjoner som tidligere har hatt langvarige partnerskap med UD fikk avslag eller redusert tilskudd.
Norad sier at de er forpliktet til internasjonal utlysning, men de spesifiserer ikke i hvilket lovverk disse bestemmelsene ligger.
For det spesialiserte, norske fagmiljøet som arbeider med kunstnerisk ytringsfrihet, som Safemuse og Freemuse, betyr det at vi skal konkurrere med store internasjonale organisasjoner.
Ledige stillinger
Både Safemuse og Freemuse har nå mottatt avslag på videre støtte. For kunstnerne vi arbeider med betyr det at et allerede ensomt arbeid under krevende forhold blir enda vanskeligere. Da endringen ble kunngjort i et presseoppslag i Aftenposten 15. juni, kunne det oppfattes som om dette var nye, friske penger. Det var det absolutt ikke.
Freemuse er en internasjonal organisasjon som arbeider for kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelt mangfold og overvåker og dokumenterer brudd på kunstnerisk frihet verden over.
Freemuse har, som eneste organisasjon innen kunstnerisk ytringsfrihet, spesiell konsultativ status overfor FNs økonomiske og sosiale råd og konsultativ status overfor UNESCO. De arbeider også tett med FNs spesialrådgiver for kulturelle rettigheter og FNs Menneskerettighetskontor. Årlig publiserer Freemuse sine analyser i rapporten The State of Artistic Freedom. I tillegg publiseres landrapporter om situasjonen i enkeltland (Universal Periodic Review).
Siden Freemuse startet med sitt dokumentasjonsarbeid, har ytringsfrihetssituasjonen for kunstnere blitt verre og verre. Rapporten for 2026 slår fast at brudd på kunstnerisk frihet er verre enn den har vært noen gang i Freemuse sin 28-årige historie.
Safemuse ble etablert i 2013 som et solidarisk initiativ fra norske kunstnere, kunst-, kulturinstitusjoner og -organisasjoner. Safemuse arbeider med å organisere trygge residenser og arbeidsmuligheter for truede og forfulgte kunstnere, oftest i nært samarbeid med norske kunstnere og kunstinstitusjoner.
Både Safemuse og Freemuse er bygget opp med driftsstøtte fra UD – noe som har vært avgjørende for organisasjonenes utvikling og virksomhet. Begge organisasjonene har med dette bidratt til å oppfylle Norges mål for kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelle rettigheter. Begge organisasjonenes virksomhet er nå i fare. Begge organisasjonene må redusere sin aktivitet kraftig, og forutsigbarheten med flerårig norsk støtte forsvinner.
Det går i første rekke utover kunstnerne organisasjonene støtter. I Norges reviderte Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og sikkerhetspolitikken, som ble lagt frem av daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide i 2021, ble kunstnere for første gang anerkjent som menneskerettighetsforsvarere.
Fra framlegget av den reviderte strategien for ytringsfrihet i utenriks- og sikkerhetspolitikken i 2021, med daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide i samtale med Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. Her ble kunstnere for første gang anerkjent som menneskerettighetsforsvarere, skriver lederne av Safemuse og Freemuse. (Foto: Jan Lothe Eriksen)
I dokumentet siterer UD Freemuse og The State of Artistic Freedom 2021 når de redegjør for sin motivasjon for de strategiske målene de har satt seg og for handlingsplanen for kunstnerisk frihet. I UDs retningslinjer for støtte til menneskerettighetsforsvarere, som ligger til grunn for Norads utlysning sammen med nevnte strategi, er kunstnere nevnt spesielt som yrkesgruppe som ofte må ta risiko i sitt arbeid.
Med Norges mål og strategi for ytringsfrihet i utviklingspolitikken, UDs initiativer og langsiktige arbeid for kunstneriske rettigheter internasjonalt i bakhodet, forstår vi ikke at disse avslagene er tilsiktet. At UD ønsker armlengdes avstand ved overføring av forvaltningen til Norad, er forståelig. Men noe må ha gått galt.
Og mens UD og Norad prøver å finne ut hvordan dette skal håndteres, desimeres helt avgjørende internasjonal innsats for utsatte kunstnere.
Safemuse og Freemuse utgjør et unikt fagmiljø i Norge i et bredt, men sårbart og begrenset internasjonalt nettverk. Det internasjonale miljøet på dette området lener seg på Freemuse sitt dokumentasjonsarbeid, og kunstnere som mottas av Safemuse i residens, både i Norge og internasjonalt, får en unik mulighet til å utvikle sin kunst.
Når Norges ambisjon på området ser ut til å forsvinne, forvitrer dette – i en tid hvor det aldri har vært viktigere.
