ELEKTRISK VINNER: – Du må overtale! Eclipse them! sa Ora the Molecule om publikum på små og store konsertsteder, men nå har hun også overtalt Spellemann-juryen. Her er hun med sin første Spellemann, og du får deler av intervjuet Ballade gjorde med henne tidligere i vinter.
Lyd fra Noras hytte i skogen overtalte juryen
Spellemannprisen fikk hun for ei plate som ga henne livet som profesjonell musikkskaper tilbake. – Som en phoenix rising! Bli bedre kjent med Ora the Molecule.
– Det har tatt meg så sykt lang tid å tørre å være artist på egenhånd. Etter ti år som musiker og låtskriver for andre.
Nora Schjelderup, for dem som ikke kjente sangene hennes fra før, kom det en anledning ved inngangen til uka: Hun vant Spellemann i en veldig sammensatt kategori for electronica/dance.
Ballade snakket med N-Ora på vei mellom hyttestudioet ved Tyrifjorden og klubbgigs i Europa. Det var dagen da plata Dance Therapy ble annonsert som Spellemann-nominert, nå har hun fått prisen.
Hun kaller det en karakterbrist hos seg selv, å ikke tørre å innta rollen. Innta scenen. Fortsatt kan hun synes det er tøft å synge, lettere da med de partiene der hun pratesyngerapper. Men søndag kveld sto hun i Operaens mest originale, lyst skinnende brokade-slangbuksedress og inntok scenen med både sjarm og takk til en rekke artister innen norsk disco.
– En indre transformasjon, kaller hun det som skjedde på plata.
Disco-varemerke
Et av hjelpemidlene for å blomstre, realisere artisten i seg, som utdeler CLMD også fikk prøve på hodet på scenen søndag kveld, er discohjelmen: En discokule i form av en hjelm.
Les også: Det lyser i Tobias Stens øyne når han snakker om Nashville
Den hjelper henne å få indre transformasjon også over ut i det ytre:
– Ja! Nettopp. 2025 var som en phoenix rising! Og 2024 var det vanskeligste året noensinne for min del.
Så mye vi gjør her på planeten er fryktdrevet
Foranledninga til sanger som «Becoming Ora»/«Becoming Nora», «Prince of the Rhythm» og «Løveskatt» er en skikkelig livskrise. Hun hadde mista to av sine nærmeste. Verdens tilstand, med ingredienser som kvinnehat og miljøkrise, påvirket henne ytterligere til å havne lenger ned i spiralen.
– Okay, jeg må ha en støttekontakt, tenkte jeg, og lagde meg en intergalaktisk superhelt i «Ora». For Nora. Så «Ora» kan dra meg inn i å ta scenen, og klare å gjøre det jeg tenkte var umulig. Jeg har nemlig sceneskrekk. Frykt for å snakke høyt foran mennesker. Så det føltes umulig å være artist!
ORA, MOLEKYLET: Nora Schjelderup skriver låter for seg sjøl nå. (Foto: Jonathan Kvien)
Schjelderup ber oss se for oss å se verden fra verdensrommet, med evighetens perspektiv.
– Så mye vi gjør her på planeten er fryktdrevet og da kan ting bli så stort og farlig. Bare det å sprenge ut av den tilstanden, se hele greia fra universets perspektiv; hvordan hadde jeg presentert meg for et romvesen som kom, helt uten dømmende blikk, bare jeg som møtte min bestevenn.
Som i en drøm. Slik ble «Ora, molekylet» skapt.
– Det har sikkert også litt med at jeg har flytta hele virksomheten min ut i skogen, isolert, slått opp litt med samfunnet.
I moved into a cabin / Into the woods / Cause I was devouring the world around me
I wanted to be everything at once / I wanted to be everywhere / And I loved everyone
I wanted to hug everyone / I wanted to be in everyone / I wanted to get inside of all hearts
And put balm on the pain / And sing softly that I know of the everyday / And the doubt and the struggle
Ledige stillinger
Dette er kortversjonen av historien om hvordan hun helet seg sjøl. Ved hjelp av å få melodiene ut av hodet, ut på plate, ved å skape.
I tekstene på Dance Therapy er hun dessuten «evig ung på dansegulvet», jeg assosierer fritt til at Björk og Robyn insisterer på at klubbkultur og dans er en rettighet de vil kreve hele livet. Som hos discodivaene som Nora sjøl forguder, i å bare drive sjølsikkert forbi dem som ser på, i opptak fra 1970-tallet. Særlig Raffaella Carrà og Amanda Lear har hun likt å se opptak av og trekke styrke fra. Blikkene er der, men jeg er meg sjøl og jeg beholder kontrollen, sant?
– Det er øyet som definerer veldig mye av hvordan vi ser på ting. Og her har jeg funnet på et molekyl, og et molekyl har jo ingen identitet, det bare svever rundt, og kan være en del av alle. Så hva hadde skjedd om et molekyl hadde dukket opp og skulle ta på seg en menneskelig identitet.
Var det sånn her det skulle bli?
Bak hennes transformasjon ligger også ti år i «industrien». I dag gjør Schjelderup så og si alt sjøl. Men hun var låtskriver for andre, «typisk topliner, det er så mange kvinner som er dét, særlig i USA». Og følte det alltid var noen andre som skulle bestemme over melodiene hun alltid har båret med seg.
– Jeg følte på presset, eller rovdriften på musikkens ånd.
I motsetning til dette «samlebåndet» som hun ble vant til i 20-årene har hun, med «molekylets» hjelp, da, funnet tilbake til gleden ved å skape musikk.
I nord-Amerika har mange av hennes lyttere funnet henne via et legendarisk plateselskap, som historisk har vært koblet til Depeche Mode, Diamanda Galas, Nick Cave & the Bad Seeds, og fortsatt gir ut Yann Tiersen, Laibach, med flere. Lisensavtalen med rennomerte Mute kaller hun bare «crazy», en døråpner som hun håper kan fortsette for neste album. Nora har nemlig alle sangene til en oppfølger klare.
– Og etter dette albumet er jeg overbevist om at det jeg holder på med, trengs. Det treffer noen andre. Det gir motivasjon til å fortsette. Jeg trengte et tegn på det.
Hun har både solokonserter og oppvarmingsturnéer friskt i minne, før Spellemanntrofeet landet i fanget hennes. En kan aldri slå seg til ro med at publikummet hun møter kjenner musikken hennes fra før, fortalte Nora til Ballade i dette intervjuet i februar:
– Nei, det varierer. Noen ganger er jeg heldig, og så er det folk som er der litt for meg, og andre ganger er det jo ingen. Så da må du jo overtale masse folk.
Og hvilke triks har hun for overtalelse?
– Ta på en discohjelm?! Ja. Glitre veldig. Eclipse them!
Albumet hennes, Dance Therapy vant Spellemann 2025 i klassen dance/elektronika.
Nora Schjelderup med sitt første Spellemann-trofé, og varemerket sitt, selve discohjelmen. (Foto: Spellemann)
