Kuriøse krøniker: Fra Titanic til Rolling Stones
Hva får en nordmann til å bruke syv år på å studere og hente inn informasjon om en villa i syd-Frankrike? Og deretter samle materialet i en gjennomillustrert praktbok på 400 sider? Keith Richards & co er bare noe av svaret.
Det er filmregissør Geir Hørnes som står bak dette store verket, som handler om europeisk kulturhistorie, mystisk arkitektur og britiske rocke-legender. Her møter vi et fargerikt og spennende persongalleri, som ofte befant seg i sentrum for dramatiske og fascinerende begivenheter.
De kuriøse krønikene starter i 1899, og følger historien om den myteomspunne villaen opp gjennom årene. Den inneholder arkitekttegninger, dagbøker og mer enn 250 bilder fra private arkiver, inkludert fotograf Dominique Tarlés legendariske bilder av The Rolling Stones på Nellcote.
Musikk-kjenneren og radiomannen Bård Ose har alt kalt den «årets flotteste bok», og «et must for alle som er interessert i historie fra det tjuende århundre».
– Gratulerer med bokdebut! Hva er bakgrunnen for at du ønsket å skrive denne historien?
– Jeg er en sånn type som lar musikk organisere virkeligheten min. Dersom jeg for eksempel besøker en storby, oppsøker jeg steder av musikalsk betydning. Et historisk platestudio eller en platecover-location for eksempel. Jeg har også alltid vært opptatt av mysterier. Dersom du forteller meg en historie om et herskapelig hus som har skjulte dører i veggene og hemmelige ganger i taket, er jeg solgt. Historien om Nellcote er en kombinasjon av disse to elementene – villaen har både skjulte dører og trapper!
– Min interesse for Villa Nellcote ble skapt gjennom The Rolling Stones. Jeg hadde ikke hørt om villaen, eller reist dit på en «pilgrims-tur», om ikke the Stones hadde spilt inn min favorittskive på Nellcote i 1971. Lite visste jeg at det besøket i Frankrike skulle gi og ta så mye! Det var starten på et prosjekt uten noen form for slutt. Heldigvis, får jeg si, visste jeg ikke det da.
– Hvor lang tid har prosjektet tatt?
– Det er nå syv år siden jeg presenterte plantegningene av Villa Nellcote for den franske fotografen Dominique Tarlé i Paris. Plantegningene hadde jeg selv laget, basert på om lag 500 bilder han hadde tatt av The Rolling Stones på Nellcote i 1971. Selv i dag er Tarlé en slags guru på temaet, han bodde på Nellcote og fotograferte bandet i nesten seks måneder. Da Tarlé fikk plantegningene av villaen, og innså hvor mye tid jeg hadde brukt på å undersøke bildene hans for å få det til, begynte han å le ukontrollert. De andre i fotogalleriet kom til. Han pekte på meg. «Se her da! Se på dette! Han har…» Tarlé avbrøt seg selv og snudde seg mot meg: « Du vet du er klin gæærn, ikke sant?» Det var det flotteste Tarlé noengang kunne ha sagt. Kort tid etter begynte jeg å skisse på boka.
– Du startet med en bok om Stones, og tiden deres i villaen. Når forsto du at boken måtte handle om mer enn det?
– Utgangspunktet var min nysgjerrighet rundt den mytiske kjelleren der Stones hadde spilt inn sanger til Exile on Main St. Jeg følte at «lyden av Exile» i stor grad var «lyden av Nellcote». Men det som begynte som en musikkvinkling, tok raskt en arkitektonisk sving. Plantegningene mine over kjelleren var mangelfulle – og jakten på å fremskaffe de originale arkitekttegningene fra 1899 tok meg 120 år tilbake i tid. Til historien om mannen som hadde bygget villaen.
– Det var på det tidspunktet, og de mange tiårene jeg måtte crawle igjennom, at jeg oppdaget alle de fascinerende historiene om Nellcote. Jeg innså at Nellcote var fellesnevneren som knyttet en hel rekke historier fra vår moderne tid sammen: En av eierne hadde deltatt i prosjekteringen av Frihetsgudinnen. En annen hadde overlevd Titanic-katastrofen. En tredje hadde jobbet i hemmelighet både for tyskerne og de allierte under andre verdenskrig.
– Jeg måtte vite mer om disse folka og avtrykkene har de hadde satt i vår populær-kulturelle historie. Det var dette som etter hvert tok syv år. I den ferdige boka er interaksjonen mellom eier og villa hovedmotoren. Og selv om villaen er historiens gravitasjonspunkt, tar boka mål av seg til å være en allmennmenneskelig fortelling om eiernes unike liv.
– Hva er det som fascinerer deg med Villa Nellcote?
– Nellcote er omgitt av mystikk og spekulasjoner og villaen er fascinerende på mange plan. Arkitektonisk sett er Nellcote storslagen, med tunge smijernsporter og høye neoklassiske søyler. Interiøret er en labyrint av sammenhengende salonger med parkettgulv, marmorpeiser og enorme lysekroner. En ti mål stor hage fører eierne ned til en privat strand. Dermed er villaen også et uttrykk for makt, en visualisering av hvilke verdier eierne strekker seg etter, og hvilken klasse de ønsker å være del av.
– Nellcote er i dag en privat residens og avstengt for «vanlige folk». Det tror jeg skaper en slags fascinasjon for det som skjer bak porten, bak de grønne Middelhavsfuruene, bak de høye glassvinduene. Nellcote har en tiltrekningskraft i det å være utilgjengelig. Og så har du alle disse fortellingene som bringer enda mer mystikk inn i bildet: Historiene om de tidligere eierne, om Frihetsgudinnen, om Titanic, om verdens største seilbåt, om tyske soldater på den okkuperte rivieraen og The Rolling Stones.
– Dette er stort arbeid, som dekker en lang og til dels dramatisk epoke i europeisk historie. Hvordan fant du frem til kilder og intervju-objekter?
– Denne type detektivarbeid var helt nytt for meg. Noe av jobben var å forstå hvilke arkiver og steder jeg kunne oppsøke – først og fremst i Frankrike – for å finne ut om eiendommer, eiere og skjøter. Det tok tid. Det var også litt problematisk at jeg ikke kunne så mye fransk, at dokumentene var håndskrevet engang på slutten av 1800 tallet og at jeg egentlig ikke visste navnet på de jeg lette etter. Jeg hadde heller ikke noe bilde av dem. Men underveis i prosjektet skjedde det noe fantastisk: de gamle arkivene i Frankrike begynte å bli digitalisert, slik at jeg kunne gjøre mye av research-jobben i Norge. Det var et gjennombrudd. Ellers tror jeg boka hadde tatt ti år til.
– Jeg gjorde uansett veldig grundig research. Det gjorde igjen at jeg kunne presentere masse ukjente papirer for familiene eller Stones-leiren, hver gang jeg tok kontakt med dem. De fleste følte nok at jeg beriket deres forståelse av familiemedlemmer, stedet og tiden. Så det ble en veldig fin og ukomplisert gi-og-ta-situasjon.
– Du har alt fått mye ros for boken, selv om den akkurat er kommet. Hva er det folk lar seg begeistre av?
– Vi lever i en tid med stor informasjonsstrøm, men der ikke all informasjonen er like grundig eller nøytral. Jeg tror folk liker boka så godt fordi den går i dybden, og viser min nerdete entusiasme for emnet. Og så er det mange fine bilder, da. Det er nok mange nerder der ute med mye kunnskap som kunne tenkt seg å lage et liknende prosjekt. Og det håper jeg at de gjør.
– Boken din er på engelsk. Har du noen planer om å få den oversatt til norsk – eller for den saks skyld fransk?
– Første opplaget er på engelsk, ja. Jeg har vært bevisst på å prøve å nå ut bredt, til mange folk, i og med temaet i seg selv er såpass snevert. Entusiasmen de første dagene viste meg at tilhengerskaren heldigvis var der. Kanskje det er interesse nok til en fransk oversettelse etterpå? Tiden vil vise!
«The Curious Chronicles of Villa Nellcote» er nå ute i et begrenset, signert og nummerert førsteopplag på 1000 eksemplarer. Den kan bestilles fra www.nellcotechronicles.com (Litteraturdepartementet Hørnes, Johan Svendsens gate 15, 0475 Oslo). Interesserte kan også kjøpe boken på Tronsmo og platebutikken Big Dipper i Oslo.
Ledige stillinger
Kommunikasjonsrådgiver og prosjektmedarbeider
FolkOrg Søknadsfrist:08/01/2025
Førsteamanuensis i akkompagnement
Norges musikkhøgskole (NMH) Søknadsfrist:05/01/2025
Produsent for NUSO
NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester eies og driftes av De Unges Orkesterforbund (UNOF)Søknadsfrist:10/01/2025
Førsteamanuensis i musikkhistorie
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025