Kathe Lasnik. Billedserien er fra arkivene etter «Spørreskjema for jøder i Norge», og hentet fra Oktoberjournal.no og artikkelen "Kathe Lasnik fyller ut skjemaet" om forfatter og statistiker Espen Søbyes bok "Kathe, alltid vært i Norge".(Foto: Arkiv)
Minnes Kathe Lasnik (15), deportert og myrdet i 1942.
Oppmerksomheten rundt dagen i dag, 26. november, dagen da norske jøder ble sendt ut av landet med skipet Donau i 1942, kommer fra flere steder. En musikkformidler som bidrar i måtene norske medier minner oss om denne mørke dagen, er Knut Reiersrud og ukas utforming av hans musikkprogram på radio, Bluesasylet.
Gitaristens musikkprogram sendes på NRK P2. På sin facebook skreiv Reiersrud natt til fredag:
Kathe 1927 – 1942
Kathe Lasnik satt ved pulten foran faren min på Fagerborg skole.
Hun var født i Oslo, mens far var innflytter fra Drammen.
De to tok gjerne følge til skolen. Jeg tror de kjente hverandre sånn som gutter og jenter ofte kjente hverandre på den tiden. Hun litt utforskende og frampå, og han stort sett sjenert. Men jeg vet at han syntes hun var pen.
En vårdag sto far på gesimsen og pusset vinduene for moren sin. I Jacob Aalls gate – det kvartalet som mange av oss kjenner fra romanene til Lars Saabye Christensen. Kathe kom gående, stanser, ser på han og sier: «Er du flittig du?» Litt ertende i tonen, det er jo morsommere ting enn å pusse vinduer. Han fant ikke på noe, og de sto noen sekunder og så på hverandre mens vårbrisen måtte vikariere for fars manglende jente-gutt-ferdigheter. Så ruslet hun videre.
I dag er det 79 år siden far så at pulten til Kathe var tom.
Denne natten ble Kathe og hennes familie hentet av politiet. To uker tidligere hadde hun fylt ut et skjema jødene i Norge måtte levere, i tre eksemplarer, til nærmeste politikammer. Et av spørsmålene var: «Hvor lenge har De oppholdt dem i Norge?». Kathe brukte sin fineste løkkeskrift, som hun hadde lært på skolen: «Alltid vært i Norge.»
Den 26. november var hun med båten Donau. Det gikk rykter om at den ville reise nordover, slik nazistene hadde gjort med ulike «fiendtlige elementer» tidligere. Men Kathe var på vei til Auschwitz.
Der ble hun myrdet av nazistene ved ankomst.
Kathe rakk å skrive en liten melding til klassen. En nabo i Hertzbergs gate fikk levert lappen til rektor på Fagerborg. Han leste den opp i klasserommet denne dagen: «Takk for meg. Nå får dere ikke se meg mer. I natt ble vi arrestert.»
Espen Søbye skrev boka Kathe, alltid vært i Norge. En viktig bok som bør leses.
I morgen vier jeg Bluesasylet i nrk P2 til en dialog med sosiolog og forsker i sosialmedisin Lars Grue om de kreftene som gjorde denne forbrytelsen mulig. Mindre musikk, men et tema som tvinger seg fram nå 79 år etter at Kathe ble frarøvet livet.
Hør gjerne på BluesAsylet P2 lørdag kl 18:03
