Ballade video XLIX: Den vanskelige nedturen

Hei, og velkommen til en ny utgave av Ballade video. Denne uken konsentrerer vi oss om moderne popmusikk i forskjellige varianter, der den yngste utøveren bare er 17 år – og alt har betydelig suksess bak seg.

Det er vanskelig å si når musikklivet kan komme i normal gjenge igjen. Noen mener at vi ikke vil få oppleve konserter i vanlig forstand ut resten av året. Samtidig er det også klart at man vil begynne å lette på isolasjonen, og se hvordan det slår ut i løpet av våren og sommeren.

Vi i Ballade video vil uansett være her, og ukentlig vise frem noen av arbeidene til artister og band som nå lengter etter å stå på en scene igjen.

Lemaitre: Wondering If I’ll Ever Come Down

Oslo-duoen Lemaitre har skapt seg et internasjonalt navn innen indie-elektronika, og har blant annet opptrådt på attraktive festivaler som Coachella, Austin City Limits og Roskilde, samt Lollapalooza Paris og Lollapalooza Stockholm.

Lemaitre består av Ketil Jansen og Ulrik Denizou Lund, og startet opp i 2010. I februar reiste de rundt i Norge med Sirkus Lemaitre, der de hadde invitert med seg gjester som Kjartan Lauritzen, Anna of the North og Isah.

– Etter at vi fikk kontrakt med en label i USA, har vi hatt base i Los Angeles. Vi har sluppet rundt ti EP-er, samt en masse singler, og har ellers stått på med turnéer og låtskriving. Vi har vel ennå ikke lagd noe egentlig album, men håper at det er rett rundt hjørnet, forteller duoen.

Lemaitre har samarbeidet mye med den norske videoregissøren Johannes Greve Muskat, som gikk bort i fjor. Han var også ellers en kreativ aktør i bandet, og var vel nærmest et tredje medlem i duoen. I mai slipper de den nye EP-en ”JGM”, som nettopp er tilegnet kameraten.

På videoen til ”Wondering If I’ll Ever Come Down” har Lemaitre slått seg sammen med regissøren Lasse Nyhaugen. Det har blitt fint, det også.

WesselSound: Melankolia

Vi vet ikke så mye om Dorothea Wessel, bortsett fra at hun er 20 år, og har base i Bergen. Og at hun i desember i fjor ga ut den fire spors EP-en ”Black Painting”, som viser både talent og personlig signatur.

Dorothea Wessel kaller selv soundet sitt for ”indiepop med et preg av jazz og soul” – musikk som ofte er rolig og nær, men som også kan gå over i det mer intense og utfordrende. Hun har sitt eget studio, og har blant annet ellers markert seg under lokale UKM-tilstelninger.

– Låtskriving og musikk er en så stor og naturlig del av meg og identiteten min at det er det eneste alternativet. Det er givende, gir meg energi og lykke, og jeg vokser mye på det, uttalte hun tidligere i år til Bergensavisen.

– Det jeg har gitt ut nå handler om ulike ting i livet, som psykologiske utfordringer som både unge og voksne står overfor. Jeg føler at jeg lager musikk som er stemningsfull og kan vekke følelser.

”Melankolia” er den første utgivelsen under WesselSound-navnet, og er produsert av faren til Dorothea, Roger Wessel. Rapperen Jurnalist har skrevet og fremfører teksten på versene, mens Dorothea Wessel har laget tekst og melodi på refrenget. I tillegg medvirker Ian Smith på saksofon.

Ludvig Moon: Night Walks

Sist uke presenterte vi både Richard Noir og Little Hands Of Asphalt, to av de fine og aktuelle artistene på det Oslo-baserte indie-selskapet Furuberget. Og her kommer nok en utgivelse som tegner bra. Det er albumet Vanilla, som slippes av bandet Ludvig Moon den 8. mai. Og som har blitt til mot ganske mange odds.

– Da vi ga ut debutalbumet vårt, Kin, i 2016, var bandet hovedfokuset i livet. Alt sentrerte seg rundt det, forteller medlemmene. – Men etter en mislykket Tyskland-kampanje, dyre konserter med 7 stykker på veien, bilhavari og kostbare opphold i studio, forsvant mye av lysten til å spille i band.

– Vi bestemte oss for å ta en god pause. Samtidig begynte flere av oss hver for oss å skrive ny musikk. Vokal har blitt spilt inn i stuer, låter laget på hytta eller på veien, vi begynte å dele med hverandre – og plutselig hadde vi et nytt album, sier Ludvig Moon selv.

Ludvig Moon er fra Oslo, og består av Anders Magnor Killerud (vokal, gitar), Ole Torstein Hovig (synth), Herman K. Hulleberg (gitar), Kristofer Staxrud (trommer), Andreas Andre Myrvold (bass, vokal), Lydia Popkema (vokal, gitar og tamburin) og Simen Sandbæk Skari (Therevox, vokal og tamburin).

Videoen er lagd av Sigurd Killerud, Tina Lieng og Isak Kvalvik.

Closing Eyes: How Do You Smile?

Samme dag, 8. mai, slipper også Closing Eyes fra Oslo sitt andre album. Det har fått tittelen Eternal Fidelity, og kommer ut på Eget Selskap og Blanca Records. Albumet er produsert av Emil Nikolaisen fra Serena Maneesh, og har blitt mikset i Blanca Studio av Matias Tellez.

Closing Eyes består i dag av Eirik Asker Pettersen, Magnus Asker Pettersen, Emilie Lium Vordal, Anders Emil Rønning og Jørgen Bjella. ”How Do You Smile?” er den tredje singelen fra det kommende albumet. Bandet startet i sin tid som soloprosjektet til Eirik Asker Pettersen, som har bakgrunn fra bergensbaserte band som Lovecult og Maribel.

– Hva gjør man når alt går galt? Når du ikke klarer å slutte å bekymre deg for at verden tilsynelatende spinner feil vei? Første vers er sånn ca ord for ord en samtale jeg overhørte på Mir i Oslo dagen etter Trump vant valget, fortalte Asker Pettersen nylig til Musikknyhyeter.no.

Closing Eyes’ første album het Soft Years, og ble sluppet i januar 2018, også den gang med Emil Nikolaisen som produsent. Den animerte videoen til ”How Do You Smile?” er lagd av Egil Arntzen, aka Arntzen Artizterier.

Chika Dole: Touch

Chika Doles låt ”Touch” handler om tanker rundt nærhet, usikkerhet og verdighet i intime relasjoner. Musikkvideoen er skutt av Tom Ringsby på kollektivtransport i London, og er i følge den vedlagte pressemeldingen gjort i en typisk ”hjemmevideo fra 90-tallet”-stil. Vi i Ballade video synes det er blitt fint.

Selve utgivelsen består av to spor: originaltracket til ”Touch”, og en versjon med jazzmusiker Kristoffer Eikrem på trompet. Det er originalsporet som er brukt i musikkvideoen, men begge versjonene kan høres på strømmetjenester.

Chika Dole, som egentlig heter Sandra Egbeocha, har bakgrunn fra Nigeria og Norge, og har alt begynte å markere seg innen skandinavisk neo-soul. Hun har tidligere studert lyd- og musikkproduksjon ved Noroff Oslo, og opptrådte i fjor på Bylarm i Oslo og Vill Vill Vest i Bergen. De siste årene har hun delvis hatt base i London.

– Jeg har alltid blitt oppfordret til å følge drømmene mine, og jeg tror støtten jeg har fått hjemme har hatt utrolig mye å si, har hun kommentert.

Chika Dol sier selv at musikken hennes tar for seg alt fra små hverdagsøyeblikk til store samfunnsproblemer, ofte betraktet gjennom et multikulturelt blikk.

Emma Steinbakken: Let’s Blow Our Feelings Up With Dynamite

Vi avslutter med en oppstemt poplåt fra Emma Steinbakken, som på nokså kort tid har fått mer enn 50 000 visninger på YouTube. Hun opptrådte nylig med denne sangen på NRK-programmet Lindmo, der hun også fortalte litt om hvordan det hele startet.

Emma Steinbakken er fra Jessheim, og ble oppdaget i musikalrollen som Annie på Ullensaker kulturhus i 2017, da hun bare var 13-14 år gammel. Året etter kom den første singelen, ”Not gonna cry”, som i dag har nærmere 14 millioner av spillinger på Spotify. Den ble fulgt opp med EP-en ”Emma Steinbakken” i 2019.

Hun opptrådte også på Bylarm i 2019, og var nominert som Årets nykommer under P3 Gull 2019. Hun har dessuten spilt på Pstereo og Bergenfest, og har varmet opp for Dagny. Om alt etter hvert ordner seg, vil hun i slutten av september legge ut på en større Norges- og Europa-turné med Astrid S.

Videoen er produsert av tyske Sandro Jaeger og No Odds, med animasjonseffekter av Ju Schnee.

Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du som vanlig skrive til guro[at]ballade[punktum]no, og gjerne merke e-posten Ballade video.

Vårt etter hvert ganske så omfangsrike arkiv med norske videoer finner du som alltid før på denne samlesiden.

Og, som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤