Ultimafestivalen skjer i midten av september, men programmet er klart. Nytt av året er at den kunstneriske ledelsen består av trioen POING, som er Håkon Thelin, Rolf-Erik Nystrøm og Frode Haltli, og den italienske komponisten Luca Francesconi.
Metamorfose
“Morph” er et stikkord for årets program.
— Kan du du utdype det, direktør Sverre Gunnar Haga?
— Morf betyr form, og morfing handler i grove trekk om endringene som finner sted både i menneskeheten, i historien, i teknologien og i musikken. Det kan handle om teknologiske endringer fra Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten til hvordan internett påvirker våre handlinger og referanser. Det kan også handle om hvordan et verk forandrer seg gjennom omskrivning, for eksempel når Helge Iberg har komponert “Sanger fra livets jord” med samme inspirasjon som Mahlers “Das Lied von der Erde”. Begge spilles på samme konsert med Det norske kammerorkester i Universitetets aula.
— På hvilken måte har POING og Francesconi satt sitt preg på programmet?
— De har vært likeverdige partnere og vært involvert i mange av hverandres prosjekter. Noe har POING tatt 100 % ansvar for og noe har vært Lucas ansvar. Åpningen og avslutningen har vært store samarbeidsprosjekter. Luca har hentet mange av de store utenlandske ensemblene og POING har satt programmet på Nasjonal Jazzscene, for eksempel.
Gode vekstvilkår
— Hva ser du fram til på programmet?
— Det blir veldig spennende med åpningen og avslutningen, som vi har kalt henholdsvis PRIMA og EXIT. Vi inviterer inn Oslos befolkning til disse arrangementene som skal være virkelige bredt sammensatt med alt fra flamenco og beduinmusikk, via korps og mangaopera, til «tradisjonell» moderne musikk, performance og installasjoner. Dette blir virkelig musikalske shoppingsentre, som jeg har veldig store forventninger til. En annen rød tråd i programmet er mange av Luciano Berios «Sequenzaer» som skal spilles gjennom hele festivalen. Jeg gleder meg til de store ensemblene, og vi har 24 eller 25 urframføringer av enkeltstående verk under festivalen. Det er derfor vi er her; for å gi den nye musikken gode vekstvilkår.
Peker i mange retninger
Lars Lillo-Stenberg fra deLillos introduseres på Ultimafestivalen og skal spille sammen med støymusiker Lasse Marhaug og POING, sistnevnte kler også rollen som “artist in residence” og blir å finne på flere scener under festivalen.
— Stenberg på Ultima er kanskje en overraskelse for mange?
— Ja, den dagen kom også. Det blir spennende å se hvordan han nærmer seg dette feltet. Både POING og Luca er opptatt av allsidighet og at musikken løper i mange retninger. Det ser man på CV’en til POING, de har gjort alt mulig rart i de ti årene de har eksistert og det bærer heldigvis festivalen preg av. Det forklarer også litt av det at Lars Lillo-Stenberg dukker opp. Samtidsmusikk er ikke det det en gang var, og det har det heller aldri vært, sier Haga.
Ultimafestivalen foregår fra 8. til 17. september. Programmet kan studeres nærmere på Ultimas hjemmeside.
Musikk som næring må vente: Scener og øvingsrom først
Med over 100 anbefalinger mellom permene, favnet «Musikklandet» bredt. Når kommer resultatene?
Leif Braseth (1932–2026): En pionér for barns musikkopplevelser
MINNEORD: Leif Braseth satte varige spor i norsk musikk- og kulturliv gjennom sitt visjonære, strategiske og målrettede arbeid, skriver tre av Braseths kollegaer i tidligere Rikskonsertene.
Hvordan er pulsen på kulturen i 2026?
INNLEGG: Kultur står sterkt i Norge. Det handler om fellesskap, identitet og opplevelser som setter spor – i hverdagen og i samfunnet.
Musikkens formgiver hedret med pris
Magnus Rakeng har formgitt ikoniske plateutgivelser og turnéplakater for noen av Norges mest kjente artister. Nylig mottok han Jacob-prisen for sitt banebrytende arbeid.
Engegårdkvartetten gir ut samtlige Mozartkvartetter
26 strykekvartetter «locked in». Nå venter Beethovens samlede.
– Som kritiker må du tåle risikoen som følger med å mene noe offentlig
Fra mobilnotater under lockdown til titusenvis av lesere i riksmedia: Even Samir Kaushik har etablert seg som en markant stemme i NRK P3. Han forteller om veien inn i kritikerrollen, om å tørre å mene noe upopulært, og om hvorfor oppriktighet fortsatt er musikkjournalistikkens sterkeste valuta.
