Topp ti fra Magnus Andersson
Magnus Andersson har arbeidet som klassisk musikkritiker i Ballade, og hans toppliste for norske utgivelser inneholder ikke bare plater, men også en bok. På første plass troner imidlertid ikke en utgivelse – der finner du et mirakel.
Av Magnus Andersson
1. Ultimafestivalen.
Det er ikke en utgivelse, men et mirakel. Med Lachenmann i spissen kommer er årets festival en begivenhet det vil snakkes lenge om i Norge. Toppmusikere og –ensembler, som Ardittikvartetten og Ensemble Modern, ga publikum to uker med musikalsk samtidsrus.
2. Leif Ove Andsnes: Rachmaninoffs første og andre klaverkonsert. (EMI)
Den verdensberømte nordmannen nyskaper klaverlitteraturens mest kjente svisker. Kompromissløst, virtuost og lekkert – et must i den klassiske musikksamlingen.
3. Norwegian Heartland – The romantic orchestral heritage. (Simax)
Romantikken representeres med Greig, Svendsen og Halvorsen, og arven med Sæverud og Tveitt. I spissen står Slåttebrekks energiske Griegtolkning, som blir oppfulgt av en orkestersats hvor dirigenten trekker frem uventede detaljer. Utgivelsen preges av gjennomgående ypperlige tolkninger og spennende programsammensetning, hvor vi bl.a. får høre folketonene bli sungne som ligger til grunn for Tveitts musikalske bearbeidelser.
4. Truls Mørk: Bachs cellosuiter. (Virgin Classics)
Utgivelsen har allerede vunnet flere priser, og Mørk er blitt utropt til cellokonge. Lytterens oppmerksomhet blir møtt av en elskverdig tone og en fantasifull utformning av partituret.
5. Jansons: flere utgivelser av Sjostakovitjsymfonier. (EMI)
Ledige stillinger
Han er ikke nordmann, men med sin fartstid og sin uforglemmelige innsats for Oslofilharmonien er Jansons for all fremtid en del i den norske kulturarven. Sammen med Bayerske radioens orkester presenterer Jansons helt råe tolkninger av Sjostakovitjsymfoniene. I den fjerde er orkestersatsen traktert forebilledlig, og Münchenorkesteret viser seg som en reell konkurrent til Berlinfilharmonien om den tyske tronen som ledende orkester.
6. Aage Kvalbein: Ten Norwegian Short Stories. (Aurora)
Med sin ton formidler Kvalbein at samtidsmusikk ikke handler om eksperiment, men om forførelse, om lidenskap og om kjærlighet til klang. Kvalbein viser de ymse komposisjonene i form av beste tenkbare tolkning, noe som byr lytteren på noen overraskelser.
7. Håkon Austbø: Claude Debussy, komplette verk for piano solo, vol. II. (Simax)
Debussy passer den store klangkunstneren Austbø som hånd i handske. Simax har dessuten vært sjenerøse med å stappe utgivelsen sprengfull med musikk.
8. Trio Mediæval: Stella Maris. (ECM)
Forførende meditativt med engelsk og fransk middelaldermusikk. Derimot kunne vi klart oss uten S. Hong sin nyskrevne Missa Lumen de Lumine. Ensemblet viser seg imidlertid fra sin beste side.
9. Grieg: Musikk for strykere med Bergen Filharmoniske Orkester, dir. O.K. Ruud. (BIS)
En litt tam Holbergsuite etterfølges av sensitiv orkesterklang. Nyansene er forførende, helt fra viskningen til det dramatiske, og orkesteret viser imponerende fleksibilitet.
10. Nils Bjerkestrand: Fra Debussys fødsel til Schönbergs død. Om veiskiller i komposisjonshistorien. (UniPub)
En bok som først presenterer den tidlige modernismen på en grundig måte, så vender den opp ned på mye av det. Boken er en historie skrevet fra et satsteknisk perspektiv, og Bjerkestrand drar frem mange ukjente komponister som foretok gøyale kompositoriske eksperiment.
Magnus Andersson (31) har hovedfag i musikkvitenskap, der han skrev en musikkfilosofisk oppgave om komponisten John Cage. Han har også hovedfagsgrad som pianist, og har publisert en rekke artikler, essay og kritikker om musikkfilosofiske emner. Han er Ballades faste anmelder innen kunstmusikkfeltet, og skriver også ukentlig om nye plater i Morgenbladet.
