Av Lars Petter Hagen
Kunstnerisk leder, Ny Musikk
Kjøpesentrene er mer enn bare en handleplass – de er også et møtested, en by i byen som skal gi oss fellesskap, hygge og opplevelser. Rett og slett kulturarenaer.
Og dersom kjøpesentrene er de nye kulturarenaene, er det rom for en samtidsmusikkfestival innenfor disse rammene? Og hvordan vil de nye rammene for festivalen i så fall påvirke det kunstneriske innholdet?
Man kan lett innvende at samtidsmusikken ikke trenger kjøpesenteret. Samtidsmusikkens verdier som refleksjon, fordypning og kritikk står i grell kontrast til kjøpesenterets ofte forførende markedsføring og krav om umiddelbar respons og profitt. Og det må jo være bra. Musikken er verdifull i seg selv og fortjener arenaer som kan tilby noe annet enn den kommersielle støyen som finnes overalt ellers.
Men skal musikken forholde seg til en ideell verden eller til den virkelige verden? Vi synes ikke det er urimelig å kreve begge deler. Musikken skal forholde seg til hele verden, og verden består av mange parallelle offentligheter.
Premisset for å arrangere en samtidsmusikkfestival på Oslo City er at vår tilstedeværelse ikke skal være salgshemmende på kort sikt, men derimot helst salgsfremmende på lang sikt. Problematisk vil noen hevde, men på en annen side har musikken i den vestlige kunstmusikktradisjonen ofte vært situasjons- og publikumsspesifikk, om det ble skrevet for fyrstelige middagsselskaper, depressive prester eller herskesyke generaler. Men maktstrukturer endrer seg, og i vår tid er det kanskje først og fremst én konge: konsumenten. Hvilke premisser legger kjøpesenterkunden for samtidsmusikken?
Det er lett å forestille seg at musikken Happy Days Sound Festival fremstår som totalt fremmedgjort i sin nye kjøpesenterdrakt.
Blir musikken formidlet i hjel, eller tilfører konteksten faktisk noe nytt? Føyer prosjektet seg inn i rekken av desperate og hjelpeløse formidlingsforsøk? Et påklistret påhitt, enda et kor med hatt eller et symfoniorkester med jeans? Velkommen til sirkus samtidsmusikk! Fullt av triste klovner med påmalte smil. Eller er dette noe annet?
Vi har grenseløs tiltro til folk flest. Vi tror folk flest er åpne og nysgjerrige, i hvert fall inntil det motsatte er bevist, og vi nekter å la populistiske politikere og kommersielle krefter få enerett på begrepet. Vi feier herved eventuelle rester av elitisme ut av krokene og ønsker velkommen til tre lykkelige dager med lydeksperimenter på Oslo City – for folk flest.
På hjemmesiden til Happy Days kan du lese mer om festivalen, som altså finner sted 12.-14. april.
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
