Av Lars Petter Hagen
Kunstnerisk leder, Ny Musikk
Kjøpesentrene er mer enn bare en handleplass – de er også et møtested, en by i byen som skal gi oss fellesskap, hygge og opplevelser. Rett og slett kulturarenaer.
Og dersom kjøpesentrene er de nye kulturarenaene, er det rom for en samtidsmusikkfestival innenfor disse rammene? Og hvordan vil de nye rammene for festivalen i så fall påvirke det kunstneriske innholdet?
Man kan lett innvende at samtidsmusikken ikke trenger kjøpesenteret. Samtidsmusikkens verdier som refleksjon, fordypning og kritikk står i grell kontrast til kjøpesenterets ofte forførende markedsføring og krav om umiddelbar respons og profitt. Og det må jo være bra. Musikken er verdifull i seg selv og fortjener arenaer som kan tilby noe annet enn den kommersielle støyen som finnes overalt ellers.
Men skal musikken forholde seg til en ideell verden eller til den virkelige verden? Vi synes ikke det er urimelig å kreve begge deler. Musikken skal forholde seg til hele verden, og verden består av mange parallelle offentligheter.
Premisset for å arrangere en samtidsmusikkfestival på Oslo City er at vår tilstedeværelse ikke skal være salgshemmende på kort sikt, men derimot helst salgsfremmende på lang sikt. Problematisk vil noen hevde, men på en annen side har musikken i den vestlige kunstmusikktradisjonen ofte vært situasjons- og publikumsspesifikk, om det ble skrevet for fyrstelige middagsselskaper, depressive prester eller herskesyke generaler. Men maktstrukturer endrer seg, og i vår tid er det kanskje først og fremst én konge: konsumenten. Hvilke premisser legger kjøpesenterkunden for samtidsmusikken?
Det er lett å forestille seg at musikken Happy Days Sound Festival fremstår som totalt fremmedgjort i sin nye kjøpesenterdrakt.
Blir musikken formidlet i hjel, eller tilfører konteksten faktisk noe nytt? Føyer prosjektet seg inn i rekken av desperate og hjelpeløse formidlingsforsøk? Et påklistret påhitt, enda et kor med hatt eller et symfoniorkester med jeans? Velkommen til sirkus samtidsmusikk! Fullt av triste klovner med påmalte smil. Eller er dette noe annet?
Vi har grenseløs tiltro til folk flest. Vi tror folk flest er åpne og nysgjerrige, i hvert fall inntil det motsatte er bevist, og vi nekter å la populistiske politikere og kommersielle krefter få enerett på begrepet. Vi feier herved eventuelle rester av elitisme ut av krokene og ønsker velkommen til tre lykkelige dager med lydeksperimenter på Oslo City – for folk flest.
På hjemmesiden til Happy Days kan du lese mer om festivalen, som altså finner sted 12.-14. april.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
