Kjell Mørk Karlsen, født i Oslo 31.03.1947, har en allsidig musikalsk bakgrunn. Ved Musikkonservatoriet i Oslo avla han organist- og kantoreksamen i 1968 og orkestermusikereksamen med obo som hovedinstrument i 1969. Videre hadde han diplomkonsert som blokkfløytist i 1972. Senere har Mørk Karlsen studert orgelspill i København med Finn Viderø og komposisjon i Helsingfors med Joonas Kokkonen.
Yrkesutøveren Kjell Mørk Karlsen er like mangfoldig som musikkstudenten av samme navn. I dag er det komponistvirksomheten som gir størst plass i Mørk Karlsens liv, men hans tidligere musikerkarriere omfatter alt fra oboist i Den Norske Operas Orkester til en hyppig benyttet musiker på tasteinstrumenter i forskjellige orkestre og ensembler. Mørk Karlsen har i mange år også stått sentralt som utøvende kirkemusiker, bl.a. som domorganist i Tønsberg og Stavanger, og i denne tjenesten har han vært aktiv som orgelutøver, korleder og oratoriedirigent.
Mørk Karlsen har vært svært opptatt av musikk fra middelalder, renessanse og barokk, og i 1969 stiftet han ensemblet Oslo Pro Musica Antiqua som han ledet frem til 1974. Han har også vært knyttet til Musica Sacra- bevegelsen, der målsettingen har vært å fornye interessen for liturgien og den tidlige kirkemusikken, samtidig som en var opptatt av neoklassisk tysk kirkemusikk.
Dette var en viktig erfaringsgrunn for Mørk Karlsens virksomhet som komponist. Stilistisk kan vi oppleve en klar utvikling i hans musikk. De tidlige verkene er preget av en kirkelig liturgisk-musikalsk tradisjonstilknytning, mens etter hvert endres verkenes tonalitetsfølelse og dissonansbehandling, noe som bringer ham nærmere strømninger i vår egen tid, uten at han gir avkall på tradisjonelle musikalske elementer. Etter et viktig studieår i 1983-84 hos den finske komponisten Joonas Kokkonen er det etter hvert symfonikeren Mørk Karlsen som trer frem med en rekke symfonier og oratorier av stort format. Nevnes bør også Mørk Karlsens sonater og strykekvartetter som viser hans forkjærlighet for klassiske kammermusikkformer.
Ved siden av profanmusikken har Mørk Karlsen en omfattende produksjon av kirkelig bruksmusikk for kor, solister, instrumenter og orgel – som for eksempel samlingen Laudate Dominum som inneholder 100 kormotetter til alle kirkeårets søndager. Men han har også vært opptatt av å videreføre og fornye kirkemusikkformer av større format. Nevnes kan her det symfoniske oratoriet Lilja fra 1987, Johannespasjonen fra 1991, Sinfonia da Requiem (Symfoni nr. 2) fra 1995 og St. Hallvards litani fra 2000.
«Lukaspasjonen» urfremføres lørdag 31. mars kl 13.00 i Asker kirke.
Verket fremføres også i Uranienborg kirke, søndag 1. april kl 19.30. Det fremføres av Oslo Domkor under ledelse av Magne Draagen.
Samme dag fremføres Johannespasjonen, kl.19.00 i Årstad kirke i Bergen. Årstad kirkekor står bak konserten, ledet av sin dirigent Knut Christian Jansson.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
– Vi trenger en ny økonomi. En økonomi for fremtiden.
KRONIKK: – Vi må ha et nytt økonomisk system. Vi må legge inn tall for det som gir menneskeverd og forståelse. Ut med tall som gagner de som gjør seg rike på umenneskelighet og jordens undergang. Det haster sånn.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
