Drømmer om ny, norsk operasjef etter alle konfliktene

8. oktober i år ble det kjent at den nåværende operasjefen ved Den norske opera og ballett (DNOB), irsk-britiske Annilese Miskimmon, forlater Oslo, to år før åremålet hennes utløper.

Operaen i Bjørvika, Oslo (Foto: Erik Berg)

Hun slutter etter at det nye operahuset i Bjørvika har hatt en rekke lederskifter de siste ti åra. Skotske Paul Curran forlot også stillingen to år før åremålet gikk ut, da han sluttet i 2011. Det ble heftig debatt da etterfølgeren Per Boye Hansen ikke fikk fortsette etter at hans åremålstilling gikk ut i 2017. I samme periode har både John Helmer Fiore og Karl-Heinz Steffens sluttet som musikksjefer ved DNOB, mens huset har hatt tre forskjellige administrerende direktører: Tom Remlov fra innflytningen i det nye huset i 2008 til 2014, Nils Are Karstad Lysø fra 2014 til 2017 og Geir Bergkastet siden 2017.

Nå håper de ansatte på litt mer ro i lederstolene, og de håper at den nye operasjefen blir en person med langsiktige planer for operakunsten i Norge.

– Det viktigste for meg er at vi får en operasjef som ikke kommer hit for å posisjonere seg og bygge en cv, men egentlig drømmer om en jobb et annet sted. Nå må vi styres av noen som tenker langsiktig. Vi kan ikke lenger bli kastet fram og tilbake fra sjef til sjef, sier operasanger Henrik Engelsviken, som tidligere har vært tillitsvalgt for operasangerne ved DNOB.

Operasanger Henrik Engelsviken, tidligere tillitsvalgt for operasangerne ved DNOB (Foto: Erik Berg)

Størst statlige overføringer
Annilese Miskimmon startet jobben i Oslo i 2017, og hun slutter etter neste vårsesong for å ta over som ny operasjef ved English National Opera – en jobb hun har uttalt at hun ikke kunne si nei til. Engelsviken har full forståelse for at hun tar nye karrieresteg, men håper neste operasjef ønsker å være lenger her til lands.
– Det er fullt forståelig at en utlending som kommer til Norge med fireårskontrakt, vil bygge cv og bruker åremålet som et skritt videre på karriereveien. Men vi trenger noe mer, noen som har bredere horisont, planlegger lenger enn 3-4 år og vil bygge det norske. Det kan ikke ha vært hovedfokuset til vår nåværende sjef, når hun nå går til neste jobb bare halvveis ut i perioden, sier han.

– Jeg vet det er veldig vanskelig å finne en god operasjef, men jeg mener noen norske kanskje bør få sjansen nå.

Den norske operaen i Oslo er den institusjonen som får størst statlige overføringer over kulturbudsjettet, og fikk 624,7 millioner kroner i direkte statsstøtte i 2018. Egelsviken mener det å lede den norske, nasjonale operaen er noe helt annet enn å lede andre europeiske operahus.
– Vi er et operahus i utkanten av Europa, og vi har ansvaret for å gi opera til hele landet, også de som bor 200 mil unna Oslo. Det er viktig at neste operasjef har norsk kunst- og kulturliv i hovedfokus, har en visjon for norsk opera, brenner for å spre kunstarten vår ut til folk og gjøre den mer populær, sier han engasjert.
– Jeg vet det er veldig vanskelig å finne en god operasjef, men jeg mener noen norske kanskje bør få sjansen nå.

Konflikter
Det var store konflikter i kulissene ved operaen da det i 2015 ble kjent at forrige operasjef, Per Boye Hansen, ikke fikk forlenget sin åremålsstilling da den gikk ut. Operasangerne har også vært i konflikt med Annilese Miskimmon fordi hun har ønsket å ha flere sangere på korttidskontrakter, mens de operaansatte har krevd et visst antall faste arbeidsplasser før man hyrer inn sangere midlertidig. I følge Engelsviken er antallet faste operasangere nå faretruende lavt.

– Under Paul Curran var vi oppe i totalt 22 sangere, både faste og på åremål, vanligvis har det ligget på 16-17 stykker, men vi har aldri før vært under 12. Nå er vi sju. Vi er blitt så få at vi ikke lenger er et ensemble, nå er vi enkeltsangere som er ansatt, sukker han.

– Annilese Miskimmon er hyggelig personlig og imøtekommende med de ansatte, men det har blitt frustrasjoner og gnisninger på grunn av hennes syn på ensemblet og hvordan det skal være. For henne har det vært mest viktig med korttidskontrakter, og interessen for å bygge ensemblet har uteblitt. Den tankegangen er utbredt i Europa, spesielt i Tyskland. Der er det som en biesverm av opera-ansatte som følger en operasjef og går fra operahus til operahus, men sånn vil vi ikke ha det i Norge. Vi har bare ett operahus, så det går ikke her. Derfor må vi ha et sterkt styre og en sterk administrerende direktør, som har gode føringer slik at det ikke bare blir korttidskontrakter på huset, og folk som følger etter en operasjef når neste slutter.

Trenger en samlende leder
Marius Roth Christensen, fast ansatt tenor i Operaen, og for mange kjent som gitarist og vokalist i rockebandet Seigmenn, håper DNOB nå får en samlende operasjef.
– Jeg håper vi får en sjef som brenner for dette operahuset og ikke bruker jobben som et springbrett videre. Operasjefen må ha en visjon for huset, og en plan for solistene. Kanskje hadde det vært bra med en norsk operasjef, men vi har ikke lyst til å bli et provinshus heller. Så det bør være en person med kontakter ute i verden, som gjør at sangere og dirigenter ønsker å komme til, sier han.

Marius Roth Christensen er fast ansatt tenor i Operaen, og for mange kjent som gitarist og vokalist i rockebandet Seigmenn. Han håper DNOB nå får en samlende operasjef (Foto: Erik Berg)

Christensen er i tillegg opptatt av at neste leder ønsker å ansette flere faste sangere.
– Det har vært en kjempestor konflikt rundt dette, og den er ennå ikke løst. Det hadde vært fint med en sjef som ønsker å ha et fast ensemble her, og bruke det som en platting, og så få inn gjester og åremålssangere i tillegg. Det utdannes mange operasangere i Norge, og DNOB bør være et sted noen kan få muligheten til fast jobb.

Ballade har vært i kontakt med Eli Kristin Hanssveen, som nå er tillitsvalgt for solistene ved operaen. Hun sitter i ansettelsesutvalget for ny operasjef, og vil derfor ikke kommentere saken, men henviser til sine kolleger.

Ledelsen avviser kritikken
Den nåværende operasjefen, Annilese Miskimmon, avviser at hun kun har vært i Oslo for å bygge cv.

– Det har aldri vært min plan å være i Oslo kun for en kort periode, men da jeg ble headhuntet til stillingen ved English National Opera – et operahus jeg har hatt et nært forhold til i hele mitt operaliv, var det en unik mulighet jeg ikke kunne si nei til. Jeg kommer til å fullføre min oppsigelsestid her i Oslo, pluss cirka to måneder i tillegg, slik at overgangen til ny operasjef blir så god som mulig, sier hun.

En viss fleksibilitet ved siden av faste ansatte vil sikre fremtiden for et større og sterkere ensemble.

Miskimmon mener videre at hun ikke kjenner seg igjen i at det har vært gnisninger i hennes forhold til solistene ved operaen.

– Jeg har alltid vært tydelig på at jeg ønsker et sterkt ensemble, og i løpet av min periode her i Oslo har jeg løftet fram en stor gruppe norske sangere på våre scener – det største antallet på mange år. Diskusjonen med fagforeningen har handlet om hvor mange faste ansatte sangere det må være i solistensemblet for at vi også skal kunne benytte mer fleksible ansettelsesformer, som åremålskontrakter. En viss fleksibilitet ved siden av faste ansatte vil sikre fremtiden for et større og sterkere ensemble. Det vil også komme norske sangere til gode, da mange flere av dem vil få mulighet til å synge på sin hjemmebane her i Operaen, slik de har fått gjøre i min periode.

Heller ikke administrerende direktør ved Den norske opera og ballett, Geir Bergkastet, er enig i at operaen de siste åra har vært ledet av en sjef som kun vil bygge cv.

– Jeg har arbeidet tett og godt med Annilese og kjenner meg overhodet ikke igjen i denne beskrivelsen. Jeg opplever ikke at hun har hatt et kortsiktig perspektiv på denne jobben. Selv om jeg forstår skuffelsen over at hun forlater oss allerede til sommeren, regner jeg med at det er denne skuffelsen som snakker når det spekuleres om hennes intensjoner. Og selv om jeg gjerne skulle fortsatt samarbeidet med Annilese, forstår jeg at hun takket ja til English National Opera når tilbudet dukket opp. Det hadde selvsagt vært bedre om den muligheten kom senere, men både sangere, musikere og operasjefer er en del av en internasjonal bransje, der det ikke er uvanlig at noen går til større oppgaver, skriver Bergkastet i en epost til Ballade.

Administrerende direktør i Den norske opera og ballett , Geir Bergkastet, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av operasjef Annilese Miskimmon (Foto: Erik Berg)

– Når det gjelder å finne hennes etterfølger så har vi nedsatt en ansettelseskomite, hvor både sangsolistene og koret er representert. Jeg er trygg på at vi skal finne gode og sterke kandidater som kan ta oss videre. Annilese blir værende ut sesongen, og vi tar sikte på å få ansatt hennes etterfølger i god tid før hun slutter.

Konflikten ikke løst
Bergkastet erkjenner imidlertid at konflikten rundt bruk av korttidskontrakter for solistene ikke er løst.
– Diskusjonen om størrelsen på solistensemblet med faste ansatte solister er velkjent. I Operaen har vi bestemt at vi fortsatt skal ha fast ansatte solister, i tillegg til de 52 sangerne som er fast ansatt i koret. Vi har imidlertid ikke blitt enige med fagforeningen om hvor mange faste ansatte det må være i solistensemblet for at vi i tillegg skal kunne ansette sangere på fleksible kontrakter, som åremål.

Stillingen som operasjef i Den norske opera og ballett er lyst ut, blant annet her i Ballade.