Svein Finnerud Trio: Oljealderen og moderne norsk jazz tar sine første stødige skritt
KRONIKK: Komponist og musiker Maja Ratkje er også spaltist i Morgenbladet. I juni skrev hun denne teksten om Svein Finnerud Trio og utgivelsen «Plastic Sun». – Året var 1970, og to plater staket ut kursen for moderne norsk jazz. Den andre het «Afric Pepperbird», Jan Garbareks debut på ECM, skriver Ratkje i denne teksten.
Av Maja S. K. Ratkje
Da jazzklubben Blå startet opp i hovedstaden for ti år siden, ble en uforglemmelig del av norsk jazzhistorie vekket til live. Plutselig befant folk som Calle Neumann, Svein Finnerud og Bjørnar Andresen seg blant publikummere og medmusikanter i tyveårene. Som om tiden mellom Club 7 og Blå hadde forsvunnet i et vakuum.
Da jeg spilte der med SPUNK i 1998, hadde jeg ingen anelse om hvem den lurvete, høylytte fyren ved scenekanten var, som absolutt måtte rope og kommentere konserten som en annen sekundant.
Ung, ambisiøs og nervøs, var jeg faktisk ganske så irritert, fordi jeg syntes det forstyrret konserten. Men klubbens ansatte behandlet ham med respekt; dette var tydeligvis ikke en hvem som helst.
Senere så jeg den sittende bassisten i samspill med dagens fremste unge jazzmusikere, og plutselig en dag hadde han en ny trio med sin gamle makker Svein Finnerud og unge Paal Nilssen-Love.
Odin Records klarte samtidig mesterstykket å reutgi den opprinnelige Finnerud Trios fantastiske «Plastic Sun». Slik kunne de som ville vite mer lett skaffe seg den på cd. Det var ikke tvil: Disse karene hadde allerede skrevet norsk jazzhistorie. Året var 1970, og to plater staket ut kursen for moderne norsk jazz. Den andre het «Afric Pepperbird», Jan Garbareks debut på ECM.
«Plastic Sun» gir deg Svein Finneruds fargesterke, psykedeliske soler i full vinylomslagstørrelse. Selv om cd-formatet er mindre og «plasten» har smittet fra tittelen til det som holder det hele på plass (som om det var en symbolsk parallell til oljealderens utvikling), så gir omslaget deg likevel en heftig syttitallsfølelse som inngang til musikken.
Vi legger merke til at alle sporene er oppført med komponistnavn: Annette Peacock, Ornette Coleman i tillegg til Finnerud, Andresen og Rud. Med andre ord er vi innenfor tanken om låten som ramme for de frie utfoldelsene.
Men dette er ikke vanlig frijazz hvor man spiller streiten først og sist, og så er det ett eller annet halsbrekkende imellom. Nei, det er tydelig at plasseringen av improviserte og kompositoriske elementer, enten de er grafiske eller melodisk-harmoniske, er gjort med tanke og følelse for finesse og originalitet.
Fri-impropartiene fungerer som herlig kontrast til det funkybeat-orienterte, og de er pregnante nok til å unngå fyllmassefellen. Finneruds piano, Andresens bass og Ruds trommespill er i sterkt samspill slik at de trygt kan løsne helt på det de måtte ha av knuter og rammer uten at musikken klapper sammen.
Ledige stillinger
Finnerud Trio var sterkt deltagende i performancemiljøet ved Henie Onstad Kunstsenter. Dette kan man blant annet lese om i den eminente jubileumsboken til senteret som kom ut i fjor. Men det er for musikken de vil bli husket.
Selv om Garbarek & co. har trukket det lengste strået hva gjelder ære og berømmelse – og det er vel ingen hemmelighet at Andresen & co. med tiden havnet nokså langt i motsatt retning av Hilliard og det sakrale – så tror jeg Plastic Sun overlever oljen.
Gitt at vi gjør det, selvsagt.
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje er komponist og musiker. Denne teksten stod på trykk i Morgenbladet 27. juni 2008, og er gjengitt med tillatelse.
Boksen «Svein Finnerud Trio – The Complete released Works 1968 – 1999» slippes på Plastic Strip mandag 3. november. Boksen inneholder tre CDer som inkluderer alle plateutgivelsene, samt og én DVD som inneholder TV-opptredener, radiointervjuer, scrapbooks og liveopptak med trioen. I 2007 kom albumet «Svein Finnerud Trio – Preachers: the Unreleased Works 1969 – 1980», som inneholdt uutgitt materiale fra NRKs arkiver. Også det på Plastic Strip.
Søndag 2. november holdes det en konsert på Henie-Onstad Kunstsenter med dette programmet:
— MULTIMAL 2008 «Lyden av skritt på tynn is» med Trond Botnen (resitasjon), Espen Rud (trommer), Morten Qvenild (keys), Jon Eberson (el.gitar), Sigurd Hole (bass) og Kjell Bjørgeengen (visuals)
— Duo konsert med Håvard Wiik/Håkon Kornstad.
— Solo piano konsert med Bendik Finnerud
— Visning av Finnerud konsertopptak fra NRK arkivet i Auditoriumet.
