– I kveld skal vi krysse det beste fra to verdener, sier Egil Hegerberg og ser fornøyd ut på et ivrig publikum. Og det skal vi til gagns. Den absurd-humoristiske viserocken er blitt til absurd-humoristisk folkemusikk. Han åpner med sin største hit, «Arne går mot døra», for anledning med nynorsk tekst. Allerede da er i grunnen stemningen satt.
Det er langt ifra bare Bare Egil på scenen denne kvelden. Det er en glimrende gjeng som er samlet: Tuva Syvertsen og Erik Sollid på fele og hardingfele, Odd Nordstoga på trekkspill, Roald Kaldestad på gitar og mandolin, og Gjermund Silset på kontrabass. De blir presentert som «de, han, han og han» et stykke uti konserten, men stiger heldigvis opp fra anonymitet til å ta betydelig større plass etter hvert.
Strålende formidler
Det er tydelig at Egil Hegerberg spiller for sine egne. Fanskaren jubler for hver lille vits – men det er liten tvil om at Egil er en god formidler. Til tider er han også en skuespiller – for eksempel når trønderfarsotten «Flæsk og duppe» skal til pers. Han går inn i trønderrollen med hud og hår, selv om monologen strekkes ut hakket for langt.
Prating og tøysing blir en like stor del av konserten som låtene. For anledningen kommuniserer hovedpersonen på ekstra folkemusikalsk vis: det danses, knipses og hoies. Tulletelemarkdialekten sitter som et skudd, og Egil høres egentlig nøyaktig ut som en treig hardingfelespiller som aldri blir ferdig å fortelle om slåtten sin.
Ny melodiøsitet
Den etter hvert enorme låtkatalogen om alt og ingenting kler sin folkedrakt. Låtene får en helt ny piff og melodiøsitet. Her er det ikke lenger kun tekstene og Egils nasale stemme som spiller hovedrollen, det musikalske får en større tyngde. Dette drar også de absurde tekstene litt lengre ned på jorda. Litt.
Bare Egil Spellemannslag (Foto: Knut Utler)
Mot slutten får selve spellemannslaget tre mer frem i lyset, og improviserer frem hvert sitt vers av siste låt, «Alle mine fine ugler» – for øvrig presentert som «vårt draumkvede, på en måte». Ingen klarer å holde fnisingen tilbake, og det er alltid en fryd å se musikere som koser seg på scenen– selv om konserten med fordel kunne vært kuttet tjue minutter.
Tango og modulering
Andre ekstranummer og aller siste låt ut, «Hei lyngdøl, ta deg ei øl», har fått en småspicy tangokjole på (tenk at man skulle få se Odd Nordstoga spille tango!), og er et av kveldens høydepunkter. Alt ender i en slags «Hey Mickey!»-medley og en modulering som sørger for at stemningen forblir godt i taket, lenge etter at det nyoppstartede spellemannslaget er gått av scenen.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus
Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.
Tord Gustavsen kåret til Årets europeiske musiker 2024 i Frankrike
Musikeren og komponisten dedikerer prisen til musikerkollegaer gjennom årene.
Ballade video: Våpen og ammunisjon
Vi setter fyr på kontoret med Honningbarna, Moddi, Don Juan Dracula, Hüskey King, Earth Moon Transit, Tor Kvammen, Kyra Snø, Heartland Countrytrio og Markella.
Om kunst og tankefrihet
ESSAY: Plutselig er det å tenke egne tanker og la fantasien spinne fritt en radikal ting. Og her er kunsten ikke bare nyttig, den er essensiell, skriver Torstein Slåen.
