Bø eller Hardanger?
Hardingfela er gjenstand for lokaliseringsdebatt.
Hardingfela spiller hovedrollen når Bø i Telemark og Hardanger planlegger å etablere institusjoner som skal forvalte instrumentets arv og videreutvikling.
Behov
Norsk hardingfelesenter AS ble stiftet i Bø i Telemark i 2010 og Hardanger og Voss museum jobber også med planer om et nasjonalt hardingfelesenter, ifølge bladet Folkemusikk.
Les også:
Det er enighet i miljøet om at Norge må ta ansvar for hardingfeletradisjonen, men usikkerhet om hardingfela trenger to institusjoner.
— Om vi treng meir enn eitt senter, veit eg ikkje. Men to område er spesielt viktige: Å overføre verneverdig kunnskap om hardingfelebygging og å føre vidare levande speltradisjonar til utøvarar på hardingfele, sier Eivind Falk, direktør for Norsk handverksutvikling og Senter for immateriell kulturarv, til Folkemusikk.
Må samordne
Agnete Sivertsen ved Hardanger folkemuseum, som er en avdeling under Hardanger og Voss museum, har ikke planene klare for hva et hardingfelesenter i Hardanger skal inneholde, men mener formidling vil bli viktig.
— Det treng ikkje vere noka motsetning mellom eit museum og eit senter for utøving av musikk. Problemet med å kalle det senter er at mange ser føre seg eit stort bygg. Men kanskje vi heller kjem til å leggje vekt på å bygge nettverk mellom regionane, sier Sivertsen, som mener det er meningsløst å opprette to hardingfelesenter som skal holde på med det samme.
Rita Eckbo, styreledar for Norsk Hardingfelesenter i Bø, vil ikke uttale seg om innholdet i hardingfelesenteret i Bø.
— Kulturdepartementet har sagt klart ifrå om at vi må samordne planane med Hardanger og Voss museum, og dermed har vi fått mykje nytt å forhalde oss til. Det er for tidleg å seie noko om korleis vi kan fordele oppgåver oss imellom, seier Eckbo.
Les mer om saken i papirutgaven av bladet Folkemusikk, eller i elektronisk utgave på Folkemusikk.no.
