Bård Jørgen “Bosse” Iversen spiller keyboard og trekkspill i DDE. Han er også bandets booker og manager.
— Det har ikke alltid vært sånn. DDE var en seriøs bedrift helt fra starten av, men det var ikke så mye snakk om management for oss på den tiden, det handlet mer bare om å booke konserter. Da DDE var på det største, sånn ca i 1999, begynte vi å tenke at vi fikk forholdsvis lite igjen for pengene. Det var en smal sak å booke konserter med DDE da, men vi betalte likevel kjempestore summer for å få andre til å gjøre det for oss. Da fant vi ut at vi ville ta over selv. Og det har fungert bra det, i alle fall bookingbiten. Når det gjelder dette med å være manager, er jeg mer usikker på om det egentlig er så sunt å ha det internt i bandet, sier Iversen.
Les også: [link id=66505 title=»Managerrollen i endring«]
Ikke bare bare
Han forteller at bandet er på jakt etter noen som kan komme inn og overta hans rolle utenfor scenen. Men det er ikke lett.
— Det er ikke bare bare å skulle komme inn her og ta kontrollen over dette sekshodete trollet. Det er mange sterke meninger og en del slamring med dørene, for å si det sånn. Men sånn vi ser det, er det en del fordeler med å ha noen utenfra som har den rollen. For det første er det bra å ha noen som kan være djevelens advokat og stille de rette spørsmålene . Vi holder jo også til i Namsos alle mann, og det er ganske langt fra der mange av de viktige beslutningene tas. Vi kunne nok vært tjent med å ha en representant i Oslo, som kunne vært med på samtalene der.
Manager? Den mest ryddige i bandet.
Iversen sier at DDE ikke nødvendigvis er på jakt etter en “manager”.
— Manager, da tenker jeg en som fungerer som paraplyen over det hele, som har overblikket. Kanskje for artister som har kommet et lite stykke, men ikke så langt, da er det mer rett å få inn en som kan ta tak i helheten. Vi er mer på jakt etter en prosjektleder. For eksempel skal vi til neste år markere 20-år som band, og har mange baller i luften i den forbindelse. Vi trenger noen som kan holde oversikten der.
— Hva slags utdanning har du for å kunne være booker og manager?
— Hehe, overhodet ikke noe relevant. Men jeg var hele tiden involvert i det økonomiske i bandet, og er en ryddig person. I tillegg har jeg drevet med salg ved siden av bandet, og det er en viktig erfaring å ha.
— Managerrollen er i stadig endring. Har du merket noe av det på kroppen, eller er din posisjon såpass isolert fra resten av bransjen at du ikke ser noe til det?
— Jeg har ikke merket endringene direkte, men jeg ser at ting skjer. For mange kan det sikkert være positivt at noen tar tak i hele sirkelen for dem, men faren er at en lager 360-avtaler med folk som ikke har den nødvendige kompetansen, sier Iversen.
Iversen sitter i panelet under debatten om managerrollen på Internasjonalen tirsdag. De øvrige i panelet er Harald Wiik (manager for a-Ha), Pernille Torp-Holte (manager for blant andre Silje Nergaard og Bertine Zetlitz), Kathrine Synnes (Elvira Nikolaisen, Real Ones), Vegard Waske (driver Up Front Artists) og Unni Wilhelmsen (artist). Ordstyrer er Martin Revheim, direktør i MIC. Debatten starter kl. 19.30 i 2. etasje på Internasjonale ved Youngstorget i Oslo.

Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.

Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.

Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.

Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.

POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.

Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.