Saknar engasjement i korfeltet
Kulturrådsmedlem Arnfinn Bjerkestrand fryktar at høvet for å komma vidare i satsinga på ei profesjonalisering av korfeltet vil havarera dersom feltet ikkje sluttar aktivt opp om Kulturrådet sitt forslag.
3. juni lanserte Norsk kulturråd eit forslag for vidare satsing på profesjonalisering av kor i Noreg. Anbefalinga vekte lite merksemd. I Ballade kom reaksjonar einast frå Musikernes Fellesorganisasjon og Det Norske Solistkor – som begge ynskjer satsing på eitt profesjonelt kor.
Før framlegginga av statsbudsjettet for 2011 etterlyser no utvalsmedlem Arnfinn Bjerkestrand engasjement frå miljøet kring forslaget.
— Jeg frykter at muligheten for å få gjennomslag i Stortinget vil havarere på grunn av manglende kulturpolitisk samarbeid mellom organisasjonene. Feltet må prestere: Vi må vise en felles innsats ovenfor kulturpolitikere, seier han til Ballade.
Tid for å tenkja nytt
Arbeidet for å profesjonalisera korfeltet har ein historikk som strekkjer seg over fleire tiår. Den så langt siste satsinga var lokalisert i Kulturrådet under namnet forsøksordninga for profesjonalisering av kor. Denne fungerte imidlertid som ei utviding av den eksisterande ensemblestønadsordninga, og oppfattinga av profesjonalitet var vag, ifølgje Mie Berg Simonsen si evaluering.
Kulturrådet meiner altså at ein må tenkja annleis.
— Det er tre sentrale fokus i modellen vi skisserer: Vi vil sikre kunstnerisk kvalitet. Vi vil fremme at så mange som mulig får tilgang til satsningen og vi har som ambisjon å skape arbeidsplasser for vokalkunstnerne våre, seier Bjerkestrand.
Tidkrevjande
Han er open på at prosessen er tidkrevjande, og at modellen som er føreslått ikkje vil utløysa den fullstendige finansieringa i første omgang.
— Feltet må utvikles, slik prosesser foregår på andre områder. Med Kulturrådets modell har vi forsøkt å ta høyde for utfordringene. Vi forsøker ikke å gjennomføre hele prosessen i et jafs, men det tror jeg ikke feltet ville være tjent med heller. Vi ønsker i stedet å sette i gang en utvikling som dekker bredt og hvor mange bidrar. Så vil det være åpent for individuelle løsninger i de enkelte regionene. Systemet er ikke ment å være rigid.
Ledige stillinger
— Kvifor trur du at feltet ikkje har respondert?
— Det kan hende at noen opplever overgangen fra amatør til profesjonell som et regimeskifte. Man frykter kanskje at prosessen blir smertefull.
— Du meiner det er ein generell skepsis til profesjonaliseringa i seg og ikkje berre til modellen?
— Ja, noen er vel redde for at de skal bli definerte ut. Men dette er vi bevisste på; vi skal ivareta satsingene på ensemblestøtte parallelt. Samtidig som det ligger i profesjonaliseringens natur at man må skape dette skillet.
Forståeleg skepsis
Fram til no har ein stort sett diskutert eitt profesjonelt kor, og stridsspørsmålet har vore organiseringa og lokaliseringa av dette. Bjerkestrand at det oppstår skepsis kring modellen, som er svært ambisiøs.
— Det er forståelig, men vi mener at dette må handle om mye mer enn enkeltensembler. Dette handler om hvordan vi profesjonaliserer et felt. Modellen omfatter hele landet. Den aksepterer at man har ulike forutsetninger for å etablere vokalensembler. Siden Oslo har størst populasjon, vil man her ha grunnlaget for det største koret. Men å si at profesjonalisering av et felt er det samme som å etablere et profesjonelt kor i Oslo blir etter mitt syn feil. Vi trenger en geografisk bredde og det trengs flere ensembler for å kunne dekke det sjangermessige repertoaret.
— Og de meiner at modellen er overkommeleg å gjennomføra?
— Absolutt. Det økonomiske tilskuddet vi ber om er i småskalaformatet slik jeg ser det. Når vi legger ensemblene til regionene får vi også disse med på finansieringen, og tallene blir relativt små.
— Kva aktørar er det du kunne ynskt at engasjerte seg meir?
— Det å arbeide for profesjonelle vokalutøvere burde være et tema for de aller fleste organisasjonene, men jeg savner vel særskilt at Musikernes Fellesorganisasjon, Norges korforbund og ikke minst orkestrene selv engasjerte seg i dette. Vi hevder jo ganske konkret at korene skal legges under de eksisterende orkesterinstitusjonene. Institusjonene blir tilbudt en viktig mulighet til å kunne gjøre noe for vokalfeltet. Nå har de en enestående sjanse til å vise at de vil noe med vokalkunsten også. Men som sagt – man må tenke fleksibelt. Vi har ikke prestisje knyttet til modellen, men til å profesjonalisere feltet, seier Bjerkestrand.
