Fildelingsdebatten: Venstres fremtidstro er utdatert
DEBATT: Venstres forslag om fri fildeling undergraver eiendomsretten og kulturen, skriver nestlederen i Norsk Komponistforening, Knut Olaf Sunde i dette innlegget: – Hva Venstre i realiteten foreslår, er å fjerne kunstnernes egen råderett og mulighet til utkomme av eget arbeid, ideer og verk. Intet annet, mener Sunde, og hevder at Skei Grande og Venstre prøver å skjule den logiske konsekvensen av sin politikk.
Av Knut Olaf Sunde, nestleder i Norsk Komponistforening
Trine Skei Grande og Venstre vil med sitt forslag om fri fildeling av musikk undergrave eiendomsretten og kulturen. Skei Grande påstår at Venstre slik er de eneste som ser fremtiden komme. Et konstruert skille mellom kultur og økonomi skal legitimere Venstres frekke gave til folket mot at kunstnerne går med på å stå med lua i handa for å rettferdiggjøre en «kompensasjon» på Venstres nåde.
Utdatert fremtidstro
Venstre synes å basere sin påståtte tilpasning til fremtiden på at man i sin tid kunne kopiere sin kjøpte musikk idet musikkassettene ble introdusert i 1965. Da disse var kommet i allmenn bruk mot begynnelsen av 1980-tallet, ble Norsk Kassettavgiftsfond opprettet i 1983 (nå Fond for lyd og bilde). Dette for å gi kompensasjon for det tap som rettighetshaverne hadde som følge av den økte private kopieringen. Her ble det slått fast at privat kopiering av lyd og musikk var lovlig så lenge den var til nettopp privat bruk. Det må være denne gamle historien Venstre lener seg på når de i sin utdaterte fremtidstro vil rane eiendomsretten til åndsverk fra kunstnerne. Men de velger å glemme at den gamle kassett-teknologien ikke kunne nå det voldsomme omfang som fildeling i fremtiden kan gi.
Skei Grande hopper nemlig elegant over hva bruksretten til åndsverk innebærer, og kamuflerer forslaget som et innlegg for individets frihet ved at nåværende bruksrett nærmest blir altomfattende, slik at kjøperen har «…mulighet til å bruke åndsverket som de vil.»
Hva Venstre i realiteten foreslår, er å fjerne kunstnernes egen råderett og mulighet til utkomme av eget arbeid, ideer og verk. Intet annet.
Angrep på eiendomsretten
Riktignok er dette forsøksvis skjult som et ønske om å tjene forbrukernes «ikke-kommersielle utnyttelse» av åndsverket. Skei Grande og Venstre prøver nemlig å skjule den logiske konsekvensen av sin politikk:
Politikken impliserer en automatisk nedbygging av ikke bare Åndsverkloven, men også Patentloven og 25 lover om Eiendoms- og bruksrett; kort sagt er Venstres forslag et solid angrep på selve eiendomsretten.
En merkelig forestilling
Ledige stillinger
«Opphavsretten beskytter ikke kulturen. Den beskytter økonomiske interesser», skriver Skei Grande.
Men det er og blir en merkelig forestilling at «kultur» ikke har økonomiske interesser. Skillet mellom kultur og økonomi er en ren konstruksjon. Som økonomiprofessor ved UiO, Karen Helen Ulltveit-Moe, uttaler: «Man kan være så opptatt av myke verdier, kultur og miljø som man bare vil. Det hjelper ikke mye hvis ikke de økonomiske rammene ligger til rette for at disse områdene kan blomstre.»
Kunstnere og rettighetshavere kan ikke akseptere at man skal underminere eiendomsretten, eller opphavsretten, til det som er vårt eget åndsverk. Det Venstre vil, er å ta vårt arbeid og gi det til andre som den frekkeste gaven til folket som er foreslått på lang tid.
Uvedkommende momenter
Og slik håper Skei Grande og Venstre at de skal virke offensive og modige som nytenkende parti. Men nei. Vi som skaper er på vakt mot dem som hevder å «tenke nytt»; det er sjelden annet enn viden kjent tankegods. Og Skei Grande nevner konkrete eksempler på hvordan Venstre skal sikre kunstnerne fortsatt vederlag for våre verk:
a) særlig å gi flerkulturelle institusjoner et løft,
b) kritiske merknader om at museumsreformen ikke følges godt nok opp og
c) at Venstre mener regjeringen ikke bevilger nok til forskning og høyere utdanning.
Det er temmelig påfallende at ingen rettighetshavere eller kunstnere berøres av Skei Grandes eksempler. Vi opphavskvinner og opphavsmenn kan se langt etter noen reell kompensasjon: Skei Grande drøfter momenter som ikke vedkommer saken.
Hun bør heller sørge for at Venstre revurderer sitt påbegynte angrep på eiendomsretten.
Knut Olaf Sunde er født i Oslo i 1976. Etter å ha utdannet seg som komponist ved Norges musikkhøgskole, bodde han to år i Sverige og fortsatte komposisjonsstudier med Ole Lützow-Holm på Musikhögskolan vid Göteborgs Universitet. Han har skrevet musikk for orkester, sinfonietta, mindre ensembler, soloer og elektronikk, samt arbeidet med lydinstallasjoner, og bl.a vært leder for Ny Musikks Komponistgruppe og er nestleder i Norsk Komponistforening. Pågående prosjekter er musikk i akustiske landskaper, forsterkede ensembler og høyttalerinstallasjoner. Sunde bor for tiden i Berlin.
