Bygger forlag låt for låt

GILT er et musikkselskap i Oslo som aktivt arbeider med å ivareta rettighetene til opphavere de har et kreativt samarbeid med. De to gründerne Mia Hallesby og Wendi Pendeza Kazonza jobber med låtskrivere, komponister og produsenter, og gjør ulike artisttjenester fra midlertidig management til konsultasjon om eventuelle samarbeidspartnere, og alt som måtte være til hjelp for en artists karriere.

Ballade satt en solvarm, tidlig vårmorgen og snakket om stort og smått med Kazonza og Hallesby et lite steinkast fra Møllefossen i Oslo.

Mia Hallesbys vei inn i musikkbransjen gikk via tv- og filmbransjen. Hun har gått på Markedshøyskolen i Oslo, studert drama, hun er barnevernspedagog, og har i flere år jobbet mye med teater. Den siste jobben i tv og film var i dubbingselskapet BTI studios.

– Jeg havnet mer eller mindre tilfeldig opp i forlagsbransjen, først i Make Music Publishing, forteller hun.

Ga mot
I 2016 deltok Hallesby på Music Norways eliteprogram for unge bransjetalenter. Hun sier det ”ga henne mot til å tenke større” da hun ble rullert inn i programmet sammen med mange andre unge musikkbransjespirer.

Etter en stund ønsket Hallesby å starte noe eget. Høsten 2016 møtte hun Wendi Pendeza Kazonza på gata i Bergen under Vill Vill Vest. Kazonza kjente til Hallesby av omtale, men de hadde aldri truffet hverandre før denne dagen. Etter et godt førstemøte tok det ikke mange måneder før de begge satt med 50 prosent hver av aksjene i et splitter nytt forlag.

– Wendi er seks år yngre enn meg, og hennes bakgrunn er litt annerledes enn min. Mens jeg helt tilfeldig havnet i bransjen, hadde hun et bevisst mål om å jobbe i den. På denne og mange andre måter, utfyller vi hverandre godt, sier Hallesby.

Bygger katalog for pitching
Et år etter stiftelsen har de inngått flere samarbeid med blant annet komponisten Kristoffer Lo, som tidligere var en del av Highasakite, bandet Anorakk som befinner seg i en tung synth-verdenen, produsentduoen sparkx og flere andre.

– Året som har gått har vært veldig bra. Vi har bygget opp en roster (artiststall, red. anm.) som vi er fornøyde med. Nå gjelder det å ta vare på de vi har og bygge opp en katalog, slik at vi har mer musikk å pitche til TV- og filmbransjen, forteller Kazonza.

Men hvorfor ble det forlag?
Før Kazonza møtte Hallesby i Bergen for to år siden var hun i ferd med å starte et lite plateselskap. Men den prosessen tok raskt slutt etter at de to hadde jobbet en stund med GILT. I dag tror hun det var lurt.

– Det finnes ufattelig mange små plateselskaper i Norge. For å klare å skille seg ut er man derfor nødt til å ha en roster som er gjennomført til fingerspissene. At man som forlegger også kan være med i den kreative prosessen med komponister og låtskrivere, trigget meg enda mer til å jobbe med akkurat forlagsvirksomhet, sier Kazonza.

Dessuten fant de to entreprenørene raskt ut at nesten ingen kvinner drev med musikkforlag.

– Som duo fyller vi et gap i musikkbransjen i Norge, sier Hallesby.

Selvstudier
Intervjuet finner sted i Propeller Recordings lokaler i Møllerparken, hvor de leier kontorplasser.

– Det er godt å dele kontor med folk som holder til i samme bransje som oss. Da har man muligheten til å sparre litt hvis det skulle dukke opp noen problemstillinger, sier Hallesby.

Hun forteller videre at de i oppstartsprosessen ikke har vært redde for å finne svar eller spørre om informasjon om konkrete utfordringer en musikkforlegger møter.

– Det ble studier, mange bøker fra Amazon, og gjennomlesing av ulike kontrakter for at vi skulle kunne lage våre egne. En rekke jurister ble også konsultert i denne prosessen, legger hun til.

I tillegg endte Hallesby også opp på det Juridiske fakultetet på Universitetet i Oslo for å studere opphavsrett, ikke minst med tanke på de fremtidige kontraktene GILT kom til å inngå.

De mener at selve musikkforleggerbransjen kunne tatt seg mer aktivt av opplæring av nykommere, men skryter likevel av hjelpen de har fått hos Music Norway, NOPA og Musikkforleggerne når det gjelder blant annet prosjektstøtte og nettverkshjelp både i Norge og i utlandet.

Raske svar
Hvis noen av dem blir spurt om å sitte i panel, være mentor, holde foredrag og lignende, er svaret fra GILT-gründerne alltid positivt.

– Først svarer vi ja, og så tenker vi at vi må finne ut av det. Og det har vi alltid klart, forteller Kazonza.

– Kontraktene dere inngår med låtskriverne, hvordan ser de ut?

– Vel, alt starter med at vi og låtskriverne har en gjensidig lyst til å jobbe sammen. Avtalen vi inngår kan vare fra tre-fem år eller lengre. Når avtaleperioden er over kan man bytte til et annet forlag, men det som har blitt skapt hos oss forblir i vår katalog frem til den avtalte innhentingsperioden er over. Denne perioden kan vare i alt fra 10-20 år, sier Hallesby.

Les også: Tungt å forenkle synken

Raske og treige penger
De har holdt på i litt over ett år. Men hvordan overlever de fra dag til dag? Det tar visstnok tre-fem år å etablere et nytt selskap. Hvordan har man i det hele tatt råd til å starte forlag?

– Et forlag er et langsiktig prosjekt. Vi har dessverre ikke en enorm katalog enda, derfor er det slik at dersom vi skal foreslå musikk vi har liggende for film eller TV, må vi først få noe konkret ut av de vi ønsker å pitche til, slik at vi kan forsikre oss om vi ikke sløser bort tiden til de som ønsker musikk, sier Kazonza.

Dessuten er det klart at ”når kommer pengene” i perioder kan være et viktig spørsmål for et nystartet selskap.

Avregninger fra for eksempel TONO tar i følge Hallesby og Kazonza lengre tid enn det tar å få betalt fra et produksjonsselskap når en låt skal klippes inn i en film.

Selvgående stall
Hovedoppgaven er å bygge Gilts låtkatalog. Derfor må låtskriverne oppmuntres til å ferdigstille låter som så enten kan gis ut bli solgt videre. Her er det aller meste opp til artister og låtskrivere selv, selv om GILT jobber med å koble folk sammen, og ikke minst med det rent forretningsmessige. Låtskriverne er selvgående nok til å klare seg selv, men det finnes en grense, og den går ofte ved det forretningsmessige.

– Det står dessverre mye verre til på forretningssiden enn det vi trodde. Låtskriverne kan veldig lite om rettigheter og kontrakter.

Derfor går Hallesby og Kazonza inn og forhandler pris og sørger for at alt er meldt inn riktig til TONO og Ncb, og at ingen gir fra seg rettighetene sine. Ikke minst kan filmkontrakter inneholde formuleringer om fremtidige produksjoner, publisering av soundtrack og så videre.

– Vi ser på alt dette og sørger for at de vi representerer er innforstått med alt, sier Hallesby.

Les også: Svartkledd digitalkompetanse

Norsk trend tar tak
Forlagsdrift er både utfordrende, kreativt og gøy, hevder de to gründerne. Et av målene er å nedkjempe forestillingen om at svenskene har kommet så mye lenger enn oss. Da hjelper det å føle medvinden som har tak i norsk musikk ute i verden om dagen.

– Fra dag én har vi hørt at Sverige gjør det så bra som forleggere, og at de hadde ABBA sine rettigheter i Sverige, mens a-ha dessverre la igjen verdiene ute. Det kan man ikke fortsette å skylde på resten av livet. Ja, svenskene er dyktige, men nå foregår det faktisk en enorm vekst i bransjen i Norge. Hvorfor kan ikke vi prøve å bli like gode som svenskene, spør Hallesby, før Kazonza fortsetter setningen hennes med:

– Det er Norge som er hot nå.

Ser etter kvinner
Selv om de to har mange oppgaver knyttet til låtskriverne de allerede jobber med, viser det seg, når Ballade spør direkte, at GILT likevel er på utkikk etter en spesiell målgruppe – kvinner. Skulle det melde seg noen gode kvinnelige låtskrivere, med tilstrekkelig ståpåvilje, kan det være det finnes en mulighet.

– Vi ser etter flere kvinnelige låtskrivere, komponister og produsenter, ja. Vi vet at de finnes, men de er ikke like synlige.

– Men det kommer vel en generasjon nå, gjør det ikke?

– Jo, det gjør jo det. Men vi vil se og høre enda flere av dem, sier Kazonza.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.