Solid introdusert av Maggie, men jeg savner kontakt med hovedpersonen

Bylarm anmeldt: Å spille første konsert etter 4 år kan være svimlende for de fleste. Solodebutant Maggie gir oss en forsmak på mye lovende.

Maggie– Kulturkirken Jakob – Bylarm lørdag 17. september 22

Maggie fra Furuset, Oslo, har i tiden før by:Larm et ord på seg som en solid låtskriver og sessionvokalist. Fra LIMPI-skolen til lydspor til TV-serien Made in Oslo, selvproduserte låter hjemmefra – og en kommende EP senere i år. På den produserer blant andre Carl-Viktor Guttormsen (Astrid S, Ruben, Emma Steinbakken). Stilmessig flyter Maggie mellom flere punkter, blant annet kraftballader, moderne pop og nedstrippede R&B-låter om kjærlighet.

Maggie spilte den andre av sine to konserter, og Jakobskirken virker å være det perfekte spillestedet for Oslo-artisten for kvelden. Akustikken og stemninga i kulturkirken skaper en fin ramme for å introduseres for en artist som gjør sine første solo-opptredener på årets Bylarmfestival.

Maggie viste fram låtene sine i Jakobskirka. (Foto: Ingrid Slettemoen)

En stemme for mørket og for lyset
På det mørkeste sender Maggies stemme tankene til Seinabo Sey, på en god måte. Og når hun virkelig drar på i oktavene sendes man til utenomjordiske sletter. Hun synger svært godt live, og backes av gode musikere. Det er noe eget med pop i alternativ band-formatet, og på singelen «Paralyzed» får vi hele spekteret i hennes musikalske arsenal. Hun stiller med et stort band, med blant annet nevnte Carl-Viktor som en del av live-besetningen. Stemningsfulle synther, vokalharmonier og et mektig refreng får nakkehårene til å stå opp.

Se/les også Ballade video da vi presenterte musikkvideoen til «Paralyzed».

Hun virker å mye spennende som stadig lurer under overflaten. For anledningen er hun drapert i en svart latex-kåpe som gir meg «Matrix»-assosiasjoner, og det virker som at det er mange i publikum som har møtt opp for å støtte henne på denne showcasen. Men jeg savner litt mer kontakt med Maggie fra scenen, det virker å være et univers her vi ikke helt får innpass i riktig enda. Skyldes det de store følelsene rundt å presentere et soloprosjekt i dette formatet?

Gospeltonene i kirka
Konsertens høydepunkt må uten tvil være ved fremførelsen av «My Love», en ballade med store wall of sound-lyder og sang med eim av 80-tallspop setter spor i sjela. Stemmer, lys, alt kommer sammen og setter en åndelig gospelstemning – effektivt!

Ellers serveres vi noen tidsriktige poplåter, godt utført av et godt band. Særlig én dansevennlig, uptempo låt – som også kommer på EP-en – gjør meg svært spent på hva Maggie har i ermet. Også mot slutten av denne introduksjonskonserten savner jeg litt mer kontakt med henne, noe som i større grad viser meg hvem hun er som artist. Den norske artisten Slopes entrer scenen (Dag-Holtan Hartwig) som gjest på en låt, og kjemien artistene i mellom fungerer godt i dette formatet. Alt i alt en solid introduksjon, med et savn etter mer under overflaten – men kanskje er nettopp denne nysjerrigheten meningen?