Videoen «?Corporel» er et forsøk på å gi noe tilbake til samfunnet – og en takk til de mange som har vist omsorg, interesse, kollegialitet og gavmildhet den siste tiden, forteller Anders Kregnes Hansen. (Foto: Morten Minothi Kristiansen)
Ballade video spesial: Med kroppen som instrument
Musiker Anders Kregnes Hansen er kreftsyk. Og må samtidig kjempe mot systemet.
Sist uke mottok vi denne videoen fra perkusjonisten Anders Kregnes Hansen. Den skiller seg på mange måter ut i forhold til vanlige musikkvideoer, samtidig som det ligger en helt spesiell historie og situasjon bak. Vi ønsket derfor å høre mer fra musikeren om bakgrunnen for stykket og videoen, som er filmet av Morten Minothi Kristiansen.
– Hei, og takk for en veldig sterk og naken video. Hva ga deg ideen om å spille den inn på denne måten, der du bokstavelig talt gjør kroppen din om til et instrument?
– Hei! Takk for at dere vil ha en samtale med meg. Dette verket ved navn «?Corporel» (?kroppslig på fransk), er komponert av den slovensk-franske komponisten og trombonisten Vinko Globokar. Som komponist er han en pionér i å bruke improvisasjon, tilfeldighet og visuelle/teatralske virkemidler i sine komposisjoner, i likhet med samtidige komponister som Nicolaus Huber og Mauricio Kagel. Han er som komponist relativt kjent i slagverksverdenen, hvor han har komponert flere sentrale verk.
– «?Corporel» er ett av disse, og er skrevet for en slagverker med bar overkropp. All lyd kommer fra kroppen, og er ganske nøyaktig notert. Altså, hvor og hvordan man skal slå, gni, stryke eller bruke stemmen. Likevel er det et stort rom for personlig tolkning. Dette er et verk jeg har hatt med meg lenge, ettersom jeg har instrumentet med meg hele tiden. Således en luksus for oss slagverkere som er vant til mye rigg!
Anders Kregnes Hansen (Foto: Sveinung Hoel Bjorå)
– Jeg følte veldig på at verket fikk ny kontekst da jeg ble diagnostisert med kreft for et års tid tilbake. Instruksjonene til verket ble gjenkjennelig på en annen måte, og jeg fikk idéen å gjøre en versjon hvor dette kommer frem.
– Du opptrer med smertelindrende behandling i videoen. Mange vil nok mene at du blottstiller deg på en uvanlig åpen måte her. Måtte du gå noen runder med selv i den forbindelse? Og hvorfor valgte du akkurat dette stykket?
– Noe som er spennende med dette verket er at premisset umiddelbart er gjenkjennelig for publikum. De aktive virkemidlene er blant annet snorking, kyss, nynning og andre hverdagslige hendelser. Man viser ikke tradisjonell virtuositet på et instrument med dette stykket, og med det kan tilhørere i større grad gjenkjenne seg direkte i fremførelsen. Alle har da en kropp!
«Man blir ikke hyret inn i filharmonien hvis man kun kan stille på mandag.»
– Det spesielle med denne versjonen er jo at jeg er tilknyttet en såkalt baxter-pumpe som gir meg cellegift. Det og tydelige operasjonssår viser min personlige reise, men jeg håper kunsten overgår individet. Denne fremførelsen representerer ikke nødvendigvis min historie, eller hvilken situasjon jeg er i, men de tusenvis som har lignende erfaringer.
– Jeg har prøvd å inkludere de følelsene jeg har håndtert i det året jeg har vært syk. Usikkerhet, nevrotisme, kjærlighet, omsorg og oppgitthet for å nevne noen. Alle reagerer forskjellig i livskriser, og mitt håp er at denne videoen kan hjelpe andre i en lignende situasjon, i tillegg til å menneskeliggjøre personer med sykdom.
– Du har studert utøvende klassisk slagverk ved Norges musikkhøgskole, og har spilt med blant andre KORK og Operaorkestet, i tillegg til egne prosjekter. Klarer du fremdeles å være utøvende musiker i den situasjonen du står i nå?
Ledige stillinger
– Nå for tiden består hverdagen min av opptrening, legevisitter, innleggelser og annen oppfølging. Å kombinere dette med musikerarbeid viser seg å være vrient. Man anbefaler kreftpasienter å starte med 10-20 prosent arbeid, men hvordan det kan overføres til musikeryrket er mer usikkert. Man blir ikke hyret inn i filharmonien hvis man kun kan stille på mandag.
– Dette er en av mange utfordringer vi yrkesmusikere må hanskes med, også i forhold til rapportering til NAV. Er fire timers prøve en hel arbeidsdag? For oss er det jo det, siden man har stor grad av autonomi. Men arbeidsnormer og reglement vil det annerledes.
– Vi musikere er jo også vant til å legge planer langt frem i tid. Selv om jeg håper på, og regner med, bedring fremover, er det vanskelig å spikre konkrete planer når man ikke vet hvordan hverdagen er et halvt år frem i tid. Derfor bruker jeg mye av tiden nå til komponering og konseptutvikling. De utøvende arbeidsoppgavene er kraftig nedjustert for øyeblikket, men jeg håper jeg kan begynne så smått på nyåret.
– Du har ellers fått en del oppmerksomhet rundt ditt møte med NAV og byråkratiet den siste tiden. Kan du fortelle litt kort om hvor denne saken står nå? Og har oppmerksomheten fra medier som Kulturvarden og Klassekampen vært viktig for deg?
– Jeg har dessverre erfart at det sosiale velferdssystemet er veldig krøkkete for personer med blandingsøkonomi. Det er forskjellige regler for forskjellige arbeidsforhold, og lite kunnskap eller tilrettelegging hos NAV. Saken min er fremdeles hos klageinstansen, og jeg håper på en avklaring før nyåret.
«Det sosiale velferdssystemet er veldig krøkkete for personer med blandingsøkonomi.»
– Hovedsaken går i at NAV underkjenner frilansinntektene mine, siden arbeidsgivere har registrert dette som midlertidig ansettelse hos skatteetaten. Men uansett om summen hadde vært riktig, mener jeg det er helt urimelig måten selvstendige næringsdrivende får utbetalt sykepenger på. Jeg må søke etterskuddsvis hver 4. uke, og hver søknad tar som regel mellom 6 og 12 uker å behandle. Derfor blir det en enorm treghet i utbetalinger.
– Da jeg valgte å gå ut på sosiale medier om sykdommen og mitt møte med det offentlige, ønsket jeg å sette fokus på urettferdighet og forskjellsbehandling. Systemene er dessverre bygd for de med fast arbeid, og selvstendige faller gjerne mellom alle stoler i et veldig forvirrende regelverk. Det var en stor skuffelse at regjeringen gikk tilbake på sitt løfte om å se på dette, og da var det naturlig for meg å være en representant som har fersk erfaring å dele.
Anders Kregnes Hansen (Foto: Ingrid Bølgen Halvorsen)
– Å stå frem i media var ikke nødvendigvis så viktig for meg, men jeg skjønner at dette engasjerer langt utover min arbeidsgruppe. Det er mange som står i samme situasjon som meg, og jeg tror det er få som vet at sykepengesystemet er så trøblete for en relativt stor del av vanlige skattebetalere.
– Hva er dine tanker rundt fremtiden på nær og lang sikt?
– Jeg er fremdeles i behandling, og kommer til å få oppfølging flere år fremover. Selv om de største operasjonene og cellegiftbehandlingene forhåpentligvis er bak meg, er det fremdeles mye jobb å holde kroppen fri for svineri. Men vi musikere er vant til å gjennomføre, og jeg føler en veldig trang til å dele av min kompetanse. Jeg har for eksempel startet en lunsjkonsertserie på Lovisenberg Sykehus, og jobber med en lavterskelkonsert for “slagverker med utmattelse”.
– Jeg får også tid til å gå på flere konserter nå som jeg er syk. Så det er ikke bare negativt! Jeg har også masse planer på lang sikt, med flere prosjekter som har blitt utsatt under sykdommen. Håpet er å få gjennomført mye, men det er likevel vanskelig å legge detaljerte planer når fremtiden på mange måter er uviss. Men jeg er ved godt mot og regner med å kunne jobbe som musiker i lang tid fremover.
Videoen til «?Corporel» er filmet av Morten Minothi Kristiansen. Selv sier Kregnes Hansen at den er et forsøk på å gi noe tilbake til samfunnet – og en takk til de mange som har vist omsorg, interesse, kollegialitet og gavmildhet den siste tiden.
