Maks badekar
Det merkeligste konsertlokalet i Harstad er klar for å tas i bruk.
Perkusjonisten Jennifer Torrence flyttet til Nord-Norge i fjor, og fikk tips om Festspillene i Nord-Norges Unkunststipend.
— Jeg leste om hva de så etter – «alle sjangere og kunstformer, nye ideer og vinklinger, gjerne eksperimentelt, sjangeroverskridende og med et internasjonalt tilsnitt»- og tenkte, ok, her vil de ha noe skikkelig ambisiøst. Hva er det merkeligste stedet i Harstad å ha en konsert?
Svaret hun kom opp med var Harstads underjordiske svømmeanlegg «Grottebadet».
Man skal som kjent være forsiktig med hva man ønsker seg. Nå er «Water Walk» – «en sjangeroverskridende og interaktiv forestilling, som utforsker vann som kunstnerisk element gjennom bevegelse, lyd og videokunst» – straks klar for beskuelse. Premieren blir torsdag 28. juni.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ikke helt ideelt, kan du si
Et lite år senere er det sliten, men fornøyd Sindre Sætre som snakker. Sætre er Torrence’ kollega i NorthArc Percussion Group, til vanlig basert i Bodø. Den siste tiden har de tilbragt under bakken i Harstad.
— Det ble seint i går, ja. Men nå har vi et ferdig produkt. I morgen kan vi presentere forestillingen for festspillpublikum.
— Hvordan er forholdene for perkusjon i et underjordisk svømmeanlegg?
— Det er badekar-akustikk, skrudd til maksimum. Ikke helt ideelt, kan du si, spesielt ikke for perkusjon. Men vi bruker det til vår fordel, og lar det bli en del av utforskingen av dette rommet.
Ledige stillinger
Sætre forteller at lokalet er «ganske varmt», og at de derfor oppfordrer publikum til å ta med skift, gjerne badebukse og t-skjorte.
Les også:
Interaksjon?
FiNN lokker med «interaktiv urpremiere«.
— En av mine største fobier er å ende som «deltakende publikum». Er dette da en forestilling jeg bør unngå?
— Nei, man blir ikke satt i rampelyset som enkeltpublikummer. Men publikum har en direkte påvirknking på handlingen bare ved å være tilskuere i dette landskapet vi skaper, sier Sætre, som forklarer at publikum ikke må ut i vannet, men nok må regne med å «komme i kontakt med det» underveis. Selv skal han ta det lenger.
— Utøverne er i vannet, alle sammen. Instrumentene varierer fra mer tradisjonelle slagverksinstrumenter på land, til flytende instrumenter i vannet. Vi spiller også på selve vannet. Det å spille i vannet krever en egen teknikk, som vi har vært nødt til å utvikle.
— Og som du kanskje ikke får så mye bruk for senere?
— Vel. Kanskje i skipsnød?
Les også:
Tilpasningsdyktig gjeng
Jennifer Torrence forklarer at gruppen har strevd underveis.
— Vi har jo spurt oss selv om vi virkelig må gjøre det så vanskelig og ukomfortabelt når vi skal spille musikk. Men noe av egenarten ved perkusjon er at nesten alt kan brukes som instrument. Dermed må en stadig lære seg nye metoder. Vi perkusjonister er derfor gode til å tilpasse oss.
