
Tror på forhandlingsrett
Administrerende direktør i Universal Norge, Petter Singsaas, mener artistforeningenes forsøk på å snakke om en fordelingsmodell er meningsløse. – Spørsmålene er mye mer kompliserte enn fremstillingene som kommer i media, sier han til Ballade.
Musikerförbundet i Sverige vurderer å k mot Universal og Warner i Sverige. Utgangspunktet er eldre utgivelser, hvor artistene har hatt avtaler om en 50/50-fordeling av inntektene, men hvor man ved digitalt salg får en mindre andel av fortjenesten. Til Ballade sier forbundet videre at de mener at utviklingen skaper en uheldig skjevfordeling i bransjen.
Petter Singsaas i Universal mener at Musikerförbundets tilnærming ikke tar høyde for de ulike avtalestrukturene som finnes.
— Disse spørsmålene er mye mer komplisert enn fremstillingene som kommer i media. Det finnes for det første ulike typer av kontrakter. Man har distribusjonsavtaler hvor artistene eller andre selskaper eier alt selv, og hvor vi bare distribuerer for dem. Så har man lisensavtaler hvor artisten eller selskapet eier mastertapen, men lisensierer den til oss, og hvor vi avtaler aktivitetene vi skal utføre i forhold til disse. Til sist er det en artistavtale, hvor vi har alle kostnadene ved utgivelse, markedsføring, innspilling osv. Fordelingen av inntekter har sammenheng med hva slags type kontrakt det er snakk om, og det ville være meningsløst å lage noen lik sats som skulle gjelde for alle.
Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail
Singsaas mener at fordelingsnøklene må være en sak mellom enkeltartisten og selskapet.
— Hos Universal i Norge finnes det sannsynligvis mange fornøyde artister. Det finnes sikkert også noen misfornøyde, men jeg har enda ikke blitt kontaktet av artister som har kommet for å si at de er misfornøyde. Er du misfornøyd med avtalen din må du gå til selskapet og gjøre noe med det. Slik jeg ser det er problemet med streaming uansett ikke fordelingen av inntekter, men det å bli hørt i seg selv.
Kan bare svare for Universal
De siste par årene har vi hørt mye fra artistenes interesseorganisasjoner om at artistene er misfornøyde med utviklingen. Daniel Johansson sier til Ballade at plateselskapenes ville tjent på av modellene bak inntektsfordelingen i det digitale markedet.
— Tror du at Universal kunne gjort noe for å unngå uroen?
— Det jeg kan gjøre, er å svare for Universals del av dette. Jeg kan forklare for våre artister og managere hvordan dette henger sammen. Men det er ingen enkel måte å forklare dette på — fordi modellen er mer komplisert enn hva den brukte å være. Alt handler om fordeling av prosenter, men det er avhengig av hvilken innfallsvinkel man har gjennom avtalen med hver enkelt artist. Artistforeningene vil innta et fugleperspektiv og snakke om én modell. Det blir meningsløst.
— Johansson foreslår en ny måte å fordele inntekt på. Når en utgivelse som har nådd break even og en gevinst i tillegg, kan en ny fordelingsnøkkel tre inn, der artisten og komponisten får en større del av inntekten. Er dette aktuelt for dere å vurdere?
Ledige stillinger
— Da forutsetter han at det finnes én type avtale. Men jeg sitter på 100 forskjellige typer avtaler for hvordan vi operer med Universals artister. Å lage en prosentnøkkel som skal gjelde for alle, har ingen relevans.
— Jeg tror at nettopp denne forhandlingsretten er viktig for alle parter. Forhandlingsretten skaper en dynamikk som mange artister har fordel av, det setter dem nettopp i en posisjon hvor de kan forhandle frem en avtale som begge parter er fornøyde med. Kanskje er ikke debutantene enige i dette, men jeg tror at våre etablerte artister vil være enige med meg.






