Duoen Sudan Dudan – og sanger Malin Alander – er begge navn som har gitt ut plate på ta:lik i år.
Holder i røttene fra en gård i Valdres
Tradisjonsbærernes tradisjonsbærer holder stand. Her er andre del i serien om folk som gir ut folk.
Det skjer så mye med tradisjonsmusikk i Norge* nå, at redaksjonen bestemte seg for å presentere selskapene som gir den ut. I dag møter vi ta:lik, i form av en stemme fra en gård i Valdres. Et selskap med et navn, en merkelapp, som lenge har garantert at dette, dette! var the real shit.
Real shit, helst på hardingfele.
– Å gi ut gode solo hardingfeleopptak er det vi brenner for, sier plateutgiver Frode Rolandsgard.
Men om de starta dér, så finner du ett tydelig tegn på at ta:lik ble starta på 1990-tallet, det første av de ordentlig moderne tiårene, om du vil. Det samme tiåret ble festivalen by:Larm starta, og merkevarer fikk både semikolon og alfakrøller inn i navnene sine. Alternativ – eller megetsigende – tegnsetting og liten forbokstav, dét tilhørte 90-tallets branding.
I Norge ble ofte tradisjonsmusikk inntil dette – med unntak av en veldig rebelsk periode i møte med rock på 1970-tallet – knytta til nasjonalromantisk estetikk. ta:lik ville gi den en oppfriskning, blant annet gjennom samtidas design.
– Tradisjonell musikk hører hjemme i samtida like mye som i fortida, og må ikke alltid kobles med såkalt tradisjonsestetikk, skreiv de, på engelsk, på nettsida si.
Vi holder oss til selskapets egen skrivemåte av ta:lik i dette kapittelet av serien Folk som gir ut folk. ta:lik presenterer seg også med, rett og slett: Den beste musikken.
– Fokuset lå på å få fram gamle ting som vi synes burde vært løftet frem.
De andre som var med og starta selskapet er anerkjente hardingfelespillere, og alle fire har tilknytning til Valdres.
– Det er bakgrunnen vår, vi som driver selskapet, at vi er ganske inne i den folkemusikken, beskriver Frode.
Ballade snakker med ham etter at han har vært ute og sett til kyrne sine. Skyt meg om det er romantiserende å ta med bondehverdag når vi skriver om et selskap som vil holde gammelmåten i hevd … Men det kan si noe om verdier, forholdet til historie, og dermed også rammene for musikken han gir ut?
– Ganske tidlig begynte vi å gi ut nye innspillinger; også fra det behovet musikerne har for å gi ut det de holder på med i dag. Det har ikke føltes som noen motsetning egentlig. Det har bare vært naturlig. Marit Karlberg i Sudan Dudan var vel kanskje den første vi ga ut som var mer enn rein solo folkemusikk.
Ledige stillinger
– Trenger både tradisjoner og det utblanda
De ga ut fjorårets sensasjon Pumpegris, med appell blant alle typer publikum. Samtidig har de felespilleren i bandet, Astrid Garmo, sine innspillinger etter oldefaren hennes i katalogen.
Et annet eksempel; den nyeste plata på ta:lik; gruppa Folksomt. Slentrende sulling, forskjellige elektroniske rytmesjangre og langt fra konservativt lydbilde, promotert som techno og folk på samme tid.
Frode nøler litt med å bruk altfor store ord om endringene i og rundt norsk folkemusikk de seinere åra.
– Men det har jo vært en profesjonalisering av folkemusikkfeltet med flere og flere som prøver å leve av det. En konsekvens er at du kanskje må drive med litt mer enn bare det helt solistiske og tradisjonelle for å få nok spillejobber.
Dette, i kombinasjon med en breiere tilnærming og at musikerne skulle få mer å jobbe med, tror han har påvirka musikken også.
– Men sånn musikalsk, hva har du tenkt om utviklinga de siste 15 årene?
– Ja … fisker du etter at jeg skal si noe positivt eller negativt? Hehe. Det har vært eksperimentering i folkemusikken siden 60-tallet. Men det nye er kanskje at en del av de yngre musikere har fått utdanning fra høyskoler og enda høyere nivå på samspillet. Og er i større grad i stand til å dra andre musikkformer inn i den tradisjonen de kommer fra, mener han.
– Men hva er det du nøler med når jeg spør om utviklinga, det er jo egentlig et ganske åpent spørsmål? Er det fortsatt noe å kjenne på av en historie med motsetninger i folkemusikken?
– Nei, jeg opplever det ikke som en motsetning, men jeg opplever det kanskje at den tradisjonelle stilen kan komme litt i bakleksa. At det å fordjupe seg i tradisjonen, som mange av oss synes er veldig viktig, kanskje har fått litt mindre fokus. Fordi det handler om kvarttoner, og helt spesielle, distinkte spillestiler som har vært bevart i tradisjonen, som det for oss er viktig at blir brukt, og at folk har kunnskap om. Mens i samspill må du kanskje tilpasse deg andre musikere mer, og du må tilpasse andre sjangre, og da mister du så klart en del av det helt spesielle. Hvis en særegen tonalitet, fraseringer, eller en måte å bruke bua på går tapt, synes vi det kan være synd, beskriver Rolandsgard.
Gode solo hardingfeleopptak er det vi brenner for
Han mener begge retningene trengs, og trekker fram at noen er særlig flinke til å få til begge. Da er han tilbake hos Sudan Dudan, der en av hans med-plateselskapskolleger spiller i gruppa sammen med nevnte Karlberg.
– De har så djup tradisjonsforståels, at de kan gå litt videre og få med seg mye av det rare skjeve.
– Har du observert noen kulturendring, for eksempel mellom by og land, i den tida dere har holdt på siden starten i 1999?
– Ja, det handler jo om enkeltpersoner som er flinke, som Tuva [Syvertsen] og en del folk rundt henne, som gjør det populært. Jeg tror det handler ganske mye om det. Så her ute i bygdene så har folkemusikken kanskje litt dårligere kår nå, enn litt tilbake. Jeg tror jo det er viktig at det er en sammenheng mellom musikken og stedene. At vi som bor på bygda har eierskap til musikken og fortsatt føler at vi påvirker og utvikler den. Det er litt nytt at det er mange unge folk i byene i de nye , men vi samarbeider jo. Og samtidig så er det jo mange unge her også som holder på og som ofte tar utdanning og havner i byene. Og blir en del av dette nye.
Så, for å runde av med en vending som har dukka opp i såkalt sosiale medier de seinere åra, for tempen på ta:lik etter deres om lag 280 plateutgivelser:
How it started: – Vi spesialiserer oss på kvalitetsutgivelser av arkivopptak av gamle mesterspillere, men vi har også gitt ut nye innspillinger; med flere av de beste folkemusikerne i Norge.
How it’s going: – For oss er det viktig at hvis vi samarbeider med musikere som skal gi ut moderne eller eksperimentell folkemusikk, at de i utgangspunktet har ganske god tradisjonsforståelse. Så de kommer fra folkemusikkene og går inn i andre sjanger, det synes vi er spennende. Ofte synes vi kanskje at det ikke er fullt så spennende hvis man går andre veien.
*Og Sverige …
