Hvor kommer alle disse folk-platene fra?
– Vi kan gi ut alt! Så lenge det er utafor det tempererte systemet. – Ingen pianoer, med mindre de har blitt sure!? – Ja, eller hvis de stemmes om. Da kan vi gi det ut.
Folk som gir ut folk: Det starta med et tips til redaksjonen: Nytt folkplateselskap! Har du hørt maken?
Nei, jeg hadde ikke hørt maken.
Så kom det fram at dette nye selskapet kun gir ut musikk som ikke passer inn i de skalaene de fleste av oss er vant med. Jeg kom også på at jeg hadde snakka masse om røtter og historie og hvem som kanskje er opphav til det vi kaller vikingmusikk, med en svartmetaller. At Wardruna kuraterer en hel festival der man ellers kan forvente allværsjakkefyll og allværsjakkesang, og at dette også henger sammen med plater på en nesten ny label … Kort sagt har det dukket opp flere nye spesialselskaper, og de som fantes fra før har blitt ennå tydeligere premissleverandører, for tradisjonsmusikk.
Med deres forskjellige innganger til nordisk tradisjonsmusikk, vil Ballade fremover presentere de som er synligst, kanskje de mest sentrale selskapene som gir ut tradisjonsmusikk nå.
Først ut i vår serie om uavhengige plateutgivere som spesialiserer seg: Krets. Selskapet er bare barnet, men hvilket ordforråd det har, barnet;
– Vindespel er ei meanderelv mellom dansbare sirkellåter og langsomme undringstoner. Meanderelva de beskriver, er musikken til Hytta trio, tredje utgivelse på Krets, allerede spilt på BBCs New Music Fix. Hytta trio, med den kjente felespiller Anne Hytta i spissen, sin plate kommer i slutten av mai.
– Vi fokuserer på musikere som utelukkende spiller på instrumenter som kan operere utafor det tempererte systemet, sier musiker og plateutgiver Olav Christer Rossebø.
I det tempererte systeme stemmes instrumenter med fast tonehøyde*. Tolvtoneskalaen, med sine halvtoner, utgjør mye av grunnlaget i moderne vestlig musikk. Annen tonalitet har blitt oppfattet som annerledes, kalles gjerne sur.
Flere har tatt til orde for at mikrotoner og tonaliteten man hører i tradisjonsmusikk bør få en mer sentral plass.
SPELEMANN: Olav Christer Rossebø bor i by, gir ut tradisjonsmusikk med røtter i bygdene. (Foto: Krets)
– Spesifikt premiss for et platselskap?
– Det er åpent på den måten at det kan være hvilket instrument som helst, men ingen tempererte.
– Hvor går skillet, da kan det ikke være med et piano, for eksempel … Eller hvis det har blitt stående kjempelenge?
– Hehe, ja, et veldig gammelt og surt piano, Honky-tonk, kanskje … Eller hvis det stemmes om, da kan vi gi det ut. Det er den tydeligste røde tråden vår, at vi vil ha den klangen, den type tonalitet.
– Det sure.
– Jeg vet ikke hvordan folk vil oppleve det. Noen er bevisst på det, andre vil ikke være det. Men det vil kanskje gi en slags følelse av sammenheng, beskriver Olav.
Han spiller sjøl i Malmin, den første gruppa som ga ut plate på Krets, sammen med folkesanger Åshild Vetrhus. Plata ble Spellemann-nominert og har blitt trukket fram både i the Guardian og på musikkflater i regi av BBC.
Ledige stillinger
Tidligere handlet mye om å prøve å gjøre folkemusikken spiselig – nærme seg klassisk eller pop, vi synes den tapte på det.
– Vi har sjøl drevet mye med å bygge om instrumenter og eksperimentert med «hacks», som å flytte opp alle bånd på strengeinstrumenter.
Han har spilt både rein folkemusikk og folkinspirert indierock (Frøkedal og familien, mfl). Har studert amerikansk folkemusikk, for å nevne noe. Olav Christer mener det som skjer nå er noe mer enn en bølge.
– Nå er det jo kjempemye spennende som skjer, og folk vil tilbake til kildene. Tidligere handlet jo mye om å prøve å gjøre folkemusikken spiselig, om man kan kalle det det, for et bredere publikum. Nærme seg klassisk musikk eller popmusikk, og vi synes nok den tapte litt på det, mener Rossebø.
– I vårt tilfelle viste det seg at Malmin-plata fikk jo veldig god mottakelse internasjonalt. Så det kan jo vise seg at det du ikke tror er spiselig allikevel er det.
Åpen folkekasse
Anders Hana, den andre musikeren i Krets, spiller sammen med ham i Malmin – og blant annet i Naaljos Ljom. De to slo til på en idé fra Kristian Kallevik, hos platebutikken Tiger, med selskapene Diger (distribusjon) og Fysisk Format (plateselskap) knytta til.
Det var særlig én ting i samarbeidet som tiltalte dem, forteller Olav, for akkurat som folkemusikerne de satser på leiter i arkiver, skal publikum stå og leite litt, bla fysisk:
– Det er veldig kult at de har et fysisk lokale midt i Oslo. Så nå har vi laget en slags liten folkemusikkavdeling i platebutikken der, folkekassa.
Folkekassa i butikken i Møllergata er åpen for alle som vil selge folkemusikk, uavhengig av hvilket selskap det er gitt ut på.
FLERE FORMAT: Kristian Kallevik har gitt ut mye hardcore og bråkete musikk i sitt plateliv. I fjor ble han med som håndtlanger for de to folkemusikernes nye selskap. (Foto: Fysisk Format)
Rossabø likte også at Tiger/Fysisk/Diger har det han kjenner igjen som en sunn tilnærming til salg. En suksess kan godt bygge på å selge litt, over tid.
– Det er mange små bekker som utgjør det, og da kan det å selge 300 eksemplarer av ei folkemusikkplate bety mye. Jeg er mer på samme nivå med sånne folk enn store selskap som ikek er vant med å gi ut mye [såkalt] smått.
Det, og å holde åpent for alle toner, ja:
– Noen ganger tenker jeg at det er bare her i bobla i Vesten vi opererer med det systemet vi gjør, mens resten av verden driver med dette her. Ta arabisk popmusikk, med innslag av ganske mye eldre tonalitet. Som den største selvfølgelighet. Sier Olav Christer Rossebø.
Krets er drøye året. Neste selskap ut i Ballades serie med folk som gir ut folk har holdt på i over 25 år, følg med.
MED HYTTA MOT LYSET: Hytta trio beskrives av plateselskapet sitt som at «slåttespelets hemmelige tonesagn møter dagslyset». (Foto: Ingvil Skeie Ljones)
Mer om toneintervaller står å lese hos Store norske leksikon.
