Festivalarrangører har svart på hvor inntektene kommer fra og hvor honorarene går. Undersøkelsen er et samarbeid mellom bransjeorganisasjonene.

Nasjonal Festivalstatistikk er et samarbeid mellom FolkOrg, Norsk jazzforum, Norske Konsertarrangører og Norske Festivaler. De fire organisasjonenes medlemmer har svart på en omfattende undersøkelse som har endt opp i rapporten Nasjonal festivalstatistikk 2014.

Les hele rapporten her

Organisasjonene har tidligere gjort undersøkelser hver for seg, men fant i 2014 ut at det ville være en fordel for alle parter å samkjøre statistikkene. Det er dermed første gang en undersøkelse av dette omfanget er gjort.

Hvordan finansieres festivalene?

Finansieringskilder etter tildelte sjangere. I prosent.

Finansieringskilder etter tildelte sjangere. I prosent.

Rock -og popfestivaler har ifølge statistikken nesten halvparten av inntektene, fulgt av knutepunktfestivalene med nær en tredjedel. Inntektskildene fordeler seg relativt ulikt mellom sjangre.

Den offentlige støtten går primært til knutepunktfestivaler, klassiske musikkfestivaler og ikke-festivaler. Privatfinansiering går først og fremst til pop- og rockfestivalene, men også til jazzfestivaler. Salgsinntekter er det i hovedsak pop- og rockfestivaler som har.

honorar
Utbetalte honorar etter sjanger og nasjonalitet. I prosent.

Hvem får honorarene?
Totalt ble 47 prosent av honorarene utbetalt til utenlandske utøvere. Det er forskjeller mellom sjangere på fordelingen av honorarer. Innen folkemusikk og såkalt ikke-musikk utbetales 80 prosent av honorarene til norske utøvere, mens det innen pop rock er 43 prosent som går til norske utøvere.

Andre sentrale funn:

1)     Festivalarrangørenes samlede inntekter (mottatt offentlig støtte og alle private inntekter) utgjorde 790,8 millioner kroner. 74 prosent av inntektene er egenfinansiert, dvs. egne salgs- og private inntekter (sponsor-, billett- og serveringsinntekter samt salg av merchandise) mens den offentlige støtten utgjør 26 prosent av inntektsgrunnlaget.

2)     Det totale antall arrangement var 4470. Samlet sett ble 20 000 utøvere engasjert til å holde konserter eller medvirke kunstnerisk under de ulike enkeltarrangementene i regi av festivalarrangørene.

3)     I alt var det om lag 690 000 personer (unike besøkende) som sto for 1,3 millioner besøk (personbesøk) på de billetterte arrangementene. Inkludert besøkende på gratisarrangement er beregnet besøkstall 2,2 millioner (personbesøk).

4)     I overkant av 20 000 frivillige var engasjert i å jobbe for arrangørene før og under avvikling av arrangementet. De frivillige jobbet 420 000 timer totalt, noe som tilsvarer 240 årsverk.

5)     Den vanligste selskapsform blant arrangørene er lag og foreninger (41 prosent av total), fulgt av stiftelser (29 prosent) og aksjeselskap (24 prosent).

6)     To tredjedeler av festivalene finner sted i byer, en tredjedel arrangeres i bygdekommuner. Det gjennomføres festivaler i mer enn 80 av 428 kommuner i Norge (basert på svarene).

Svarprosenten var på 57 % og regnes som representativ. Den totale statlige støtten bevilget til responsgruppen er 111 millioner kroner. Dette tilsvarer over 75 prosent av den samlede statlige støtten til festivalarrangement av denne type eller sjanger i 2014.

I statistikken er festivalarrangørene delt inn i fem sjangerkategorier og en egen klasse for knutepunktfestivaler. Sjangerkategoriene er Rock / Pop (dekker sjangerne rock / pop, blues, metal og country), Jazz (Jazz), Folkemusikk (Folkemusikk, folkedans og verdensmusikk), Klassisk (Klassisk, samtidsmusikk og festspill) og Ikke musikk (litteratur, barn og unge, spel, scenekunst og andre sjangere).

Norsk Festivalsstatisikk har de fire organisasjonene utarbeidet i samarbeide med Kunnskapsverket – Nasjonalt senter for kulturelle næringer.

Publisert:

Del: