Bluesnews feirer 20 år, og med et voksent publikum, er troen stor for en lang levetid på papir.

© Bluesnews

I høst er det 20 år siden den første utgaven av magasinet Bluesnews kom ut. Oppstarten er sammenfallende med samlingen av landets mange bluesklubber under paraplyen Norsk Bluesunion.

– Vi ble opprettet som et medlemsorgan for alle de den gang 23 medlemsklubbene i organisasjonen, i tillegg til at vi var et løssalgsblad. I utgangspunktet var Bluesnews en videreføring av Oslo bluesklubbs fanzine, men bladet ble nasjonalt, forteller faglig redaktør Rune Endal, som også var med på oppstarten i 1997.

Rune Endal Foto: Bluesnews

Bladet har holdt et stabilt opplag på mellom 8-10 000 trykte blader i hele perioden. Stabiliteten forklarer Endal med at de fra første stund ble lagt inn som en medlemsfordel for alle medlemmene i Norsk Bluesunion, en organisasjon som i dag består av 60 medlemsklubber.

– Vi er litt stolte av at vi har klart å holde disse tallene. Vi har et voksent publikum med en snittalder mellom 45-60 år, og i denne gruppa står fortsatt papiret sterkt. Vi vil nok ende som et nettmagasin til slutt, men foreløpig ser det ut til å kunne bli en stund til den overgangen.

Bluesnews har også en nettside per i dag. Det er imidlertid stor forskjell på innholdet på nett og i bladet. Mens det på nett er flere aktuelle festival- og konsertomtaler, har bladet vektlagt intervjuer, og medlemsstoff skrevet av de ulike klubbene rundt om i landet.

Et lag av ildsjeler
Denne delingen har blitt tydeligere over tid, og etter hvert som bladet har vokst i omfang. Mens Endal de første årene fokuserte mest på Norge, har dekningen av internasjonale festivaler økt, og kommet i tillegg til omtaler av så nær som alle de rundt 30 store og små bluesfestivalene rundt om i landet. Han er imidlertid eneste lønnede ansatte, og skribentene, som både er tidligere musikkjournalister og ildsjeler, gjør arbeidet på dugnad. Kritisk journalistikk og debatt har de valgt å ha lite av.

– Vi intervjuer alle, fra ildsjelen i bluesklubben i Trondheim til verdens største bluesstjerne Buddy Guy, som er coversaken i det siste bladet. Vi har intervjuet mange av de største, mens de var i live. Nå er jo mange av de virkelig store blues-stjernene borte.

– Er det noe du vil trekke særlig frem fra disse 20 årene?

– Ja. I 2013 fikk vi prisen ”Keeping the Blues Alive” fra den amerikanske organisasjonen Blues Foundation som holder til i Memphis, en av ”musikkhovedstedene” i bluesens hjemland, USA. Det er jo veldig stas.

– Hva tenker du om bladets fremtid?

– Vi er jo engstelige for opplaget, som alle andre som publiserer på papir. Men det ser heldigvis lysere ut for nisjemagasiner som Bluesnews, som folk fortsatt vil lese på papir.

Det at bladet har så tette bånd til bluesunionen har vært redningen, men disse båndene gir også grunn til bekymring for Endal. Det er utfordringer med rekrutteringen til bluesmiljøet.

– Det var en bluesblomstring på 90-tallet, da vi vokste opp. Veldig mange av de som var med da er fortsatt sentrale i dag, 20 år eldre. Og vi har ikke klart å fylle på med yngre folk i den andre enden. Vi er litt engstelige for forgubbing i miljøet.

– Men dette har jo også sammenheng med hva som skjer generelt med musikkstilen. Vi er avhengige av at det kommer idoler, som Knut Reiersrud og Vidar Busk i sin tid. Sånne folk drar med seg hele miljøet opp. Vi er avhengig av at det dukker opp noen nye Busk’er, og det gjør det faktisk. Det kommer til mange flinke, unge musikere for tiden.

Jubileet feires med en konsert på Rockefeller 11. november.

Publisert:

Del: