Dette innlegget er også publisert på Dagbladet.no
Dagbladets kulturredaktør hevder at avisa er sterkt opptatt av kunst og kvalitet. Det er betryggende. Desken har formidlet dette fint gjennom følgende overskrift om Susanne Sundfør: «Jeg er en veldig snill kjæreste».
Jeg har fått masse spennende og god respons fra artister og bransjekolleger denne uka på mitt innlegg på ballade.no. Jeg tar ikke opp en for/mot-debatt, men prøver å beskrive og reflektere over en virkelighet de fleste kjenner godt.
Om folk er enige med meg, eller tror på det som står i Dagbladet, er ikke så farlig, så lenge folk tenker selv. Knut Schreiner, en musiker og debattant jeg har stor sans for, kommenterte at mange artister ikke har nok medietrening og rett og slett ikke evner å snakke godt og interessant om sin egen musikk.
Gjenkjennelse
Jeg tror han har et poeng: Vi i bransjen kan sikkert bli flinkere til å gi journalister spennende historier og kommunisere det vi driver med.
Ralph Murphy, som flere ganger har gjort workshops med norske artister på by:Larm, skriver i sin bok «Murphy’s Law of Songwriting» om å skrive sanger for lytteren, ikke bare for seg selv. Når musikken berører oss som lyttere, opplever vi den relevant. En sterk sang lever ofte mye lenger enn en kjendis-historie.
Dagbladet tror at suksessen til «Styggen på ryggen» kommer av en sympatibølge med OnklP og hans private angst. Kanskje det, men jeg tror det handler minst like mye om at vi kan kjenne oss selv igjen i noe av det han skriver om. All respekt til OnklP, han har skrevet fantastiske låter i årevis. OnklP er ingen glamorøs superstjerne, han er en hederlig kulturarbeider som etter mange års hardt arbeid nå forteller historier som treffer vanlige folk. Det er da kunsten kommuniserer, og ikke bare reduseres til trivielt kjendisprat.
Budskap og avsender
Mitt innlegg er en tankerekke om forskjellen på budskap og avsender, det personlige og det private. Om hvordan artister i media nærmest på autopilot får vinklinger på sitt privatliv. Har du laget en sang hvor sangteksten «handler om» ensomhet, så er du vel ensom, da. Og da må vi jo snakke om det for å selge klikk og papir.
Artister trenger selvfølgelig oppmerksomhet og bruker selv dette, siden journalister biter på strategien gang på gang. Selvfølgelig kommer ikke de klikk-baserte tabloidmediene til å forandre seg, selv om salgstallene synker og medie-konkurransen øker. Popmusikk er kjendiseri, skandaler, samlivsbrudd, nye kjærester, konkurser, helsider om kjoler og skjørt. God underholdning alt sammen, også i en selverklært kulturavis.
Jeg mener at det sjelden er feil å sette fokus på kunst-perspektivet i populærkulturen. Det er ikke så ubegripelig og abstrakt, musikk er i seg selv noe som trigger både følelsene og nysgjerrigheten til veldig mange. Så får det tale for seg selv at kulturredaktøren tror at jeg snakker om «noter og sånn». Journalistikk handler jo mest om bokstaver og sånn.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
