Dette er et meningsinnlegg, der avsenderne gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Av Sunniva Molvær Ihlhaug, fagansvarlig i Dissimilis nasjonale kompetansesenter, og Lars Tingelstad, kunstnerisk leder i Dissimilis nasjonale kompetansesenter og moderator i «A-laget»
Sunniva Molvær Ihlhaug, fagansvarlig i Dissimilis nasjonale kompetansesenter. (Foto: Privat)
Lars Tingelstad, kunstnerisk leder i Dissimilis nasjonale kompetansesenter og moderator i «A-laget». (Foto: Privat)
De siste ukene har NRK-programmet «A-laget» blitt sett av over en million seere. Programmet er et konsept hvor personer med ulike funksjonsvariasjoner intervjuer kjente personer. Programmet har mottatt strålende kritikker, og flere forteller om hvordan de har grått og ledd seg gjennom episodene.
I hver episode får vi se ett eller flere musikkinnslag, framført av noen av reporterne. De som opptrer er elever ved Dissimilis nasjonale kompetansesenter, som er et kulturtilbud for personer med utviklingshemming.
Når Jonathan synger Coldplays “Fly on” blir statsministerens øyne blanke, og Herman Flesvig reagerer på samme måte av Adrians fremføring av Oscar Danielssons “Besvärjelse.” Skal vi tro kommentarfeltene under videoklippene treffer disse fremføringene mange av oss på samme måte.
Konstantin Karakostas fra «A-laget». (Foto: Dissimilis)
Hvorfor blir vi så berørt av de musikalske tolkningene til Jonathan, Adrian og de andre musikerne i A-laget? I Dissimilis opplever vi at mange av våre musikere har lett for å formidle noe ekte og ufiltrert. Mange ganger har elevene våre lettere tilgang til dette enn oss som er lærere.
Med dét har de en kunstnerisk fordel: Evnen til å berøre et publikum. I denne sammenhengen er teknisk perfeksjon mindre avgjørende enn utøverens autentisitet og rettfremhet.
Jonathan og Adrian – og mange andre av musikerne i Dissimilis – er erfarne formidlere som har stått på en rekke ulike scener de siste årene. Publikums respons etter opptredener ligner de vi har fått etter at «A-laget» hadde premiere: Sterkt, ekte, rørende og overraskende er adjektiver vi ofte får høre etter at vi har hatt spilleoppdrag. Vi opplever at noen av de vi kjenner i Dissimilis har en slags filterløs tilgang til verden, og dette gjenspeiler seg i måten de uttrykker seg på – gjennom musikk og dans, eller i væremåte og uttrykk.
Det kan rett og slett være en kunstnerisk fordel å oppleve, sanse, eller være i verden på en litt annerledes måte. Gjennom kunst søker man ofte å bringe på bane noen nye perspektiver – og hvem er ikke mer egna til dette enn personer som erfarer verden på en annen måte enn majoritetsbefolkninga?
Som musiker og forfatter Bjørn Hatterud sier: “Har man en annerledes kropp, beveger man seg annerledes, sanser annerledes eller tenker annerledes – da har man et utrolig godt utgangspunkt for å lage ekstra interessant kunst.”
Samtidig må personer med utviklingshemming eller andre funksjonsvariasjoner ha muligheten til å opparbeide seg det tekniske håndverket som skal til for å forvalte dette utgangspunktet.
På lik linje med alle andre musikere og kunstnere, innebærer det mange timer opplæring og øving. En del personer med utviklingshemming har behov for at denne opplæringa er tilrettelagt, og gjennomført av lærere med riktig kompetanse. Tilrettelegginga kan dreie seg om for eksempel fysiske tilpasninger, alternative opplæringsmetoder, eller en særskilt kunnskap og relasjonskompetanse hos læreren.
A-laget intervjuer statsminister Jonas Gahr Støre. (Foto: Skjermdump fra NRK)
Realiteten er at mange personer med utviklingshemming ikke har tilgang til kvalifisert undervisning innen musikk og andre kunstfag. Gjennom vår jobb i Dissimilis har vi møtt flere som ikke har fått den tilrettelegginga de trenger for å lære seg å spille et instrument.
Ofte starter diskrimineringa allerede i kulturskolen, hvor det mange steder er mangel på kompetanse og kunnskap om utviklingshemming. Videre fungerer de store kunstinstitusjonene som portvoktere hvor personer med funksjonsnedsettelser har begrensa tilgang. Da er det kanskje ikke så rart at vi sjelden ser personer med utviklingshemming formidle musikk og kunst på offentlige arenaer.
I Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) står det at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre (artikkel 30.1b).
Når det i mange kommuner mangler kunnskap om kunstfaglig tilrettelegging, er det lenge til denne rettigheten blir oppfylt. Mange kulturskoler kunne for eksempel gagnes av å ansette musikkterapeuter, som blant annet har kompetanse til å veilede kolleger i tilrettelagt musikkopplæring.
I CRPD (artikkel 30.2) står det videre at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å utvikle og utnytte sitt kreative, kunstneriske og intellektuelle potensial, ikke bare av hensyn til seg selv, men også til berikelse for samfunnet. Altså er grunnene til at vi trenger mer funksjonsmangfold i kunsten mange. Men den viktigste er kanskje denne: Hva går vi alle glipp av hvis vi ikke har nok rom i kunsten for personer med utviklingshemming eller andre funksjonsvariasjoner? Kan det hende at vi går glipp av en del god kunst?
Gjennom «A-laget» blir vi minnet på hva mennesker med ulike funksjonsvariasjoner har å tilby oss – både kunstnerisk, og som samfunn.
Musikernes ufilterte og autentiske formidling av sangene rører noe dypt i mange av oss. Kanskje kan den følelsen lære oss noe om hvorfor vi trenger et større kunstnerisk funksjonsmangfold – og om hvorfor vi må prioritere god kunstopplæring til alle som ønsker det.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus
Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.
