Av Ole Albrekt Nedrelid, Molde
Kobert, bestående av Ingrid Lode på vokal, Daniel Buner Formo på orgel og Erik Nylander på trommer, har spilt sammen som band siden 2002, og ga i 2006 ut platen Glowing. På denne presenteres låter primært skrevet av Lode og Buner Formo, som har en tydelig forkjærlighet for gode og lekne melodier, samt tidvis røffe arrangement. Bestillingsverket i Molde var også låtbasert, slik bandet annonserte allerede på pressekonferansen i fjor, og også denne gang var det Lode og Buner Formo som hadde skrevet mest musikk. Tekstene var, som på platen, hovedsaklig Emily Dickinsons.
Musikerne i orkesteret var håndplukket av Kobert og utgjorde til sammen en variert og fleksibel besetning. Hele konstellasjonen ble flittig delt opp etter instrumentgrupper, hvor en cellistduo, vokalkvartett, saxofontrio og en messingtrio harmoniserte klanger rundt vibrafon, gitarer, orgel, trommer og perkusjon.
Jazzorkesteret kjennetegnes av dynamiske besetninger og fargerike harmoniseringer, og kveldens unge musikerstab bekreftet dette til fulle. Herunder vil jeg trekke frem de to cellistene Mariann Baudin Lie og Lene Grenager for å tilnærme seg jazzens univers på en mesterlig måte, tatt i betraktning at den klassiske musikkens strenghet kan kontrastere med jazzens frihet. Jeg kan også nevne Anita Kaasbøll og Heidi Skjerve, som sang både med og mot solist Lode. Dessuten hadde også saxofonist Sissel Vera Pettersen vokalmikrofon, og sammen ble dette ofte svært spennende lytting.
Kvaliteten på låtene holdt høy kvalitet, og la til rette for god musisering og musikkformidling. Generelt mye god musikk! Det slo meg støtt og stadig at her var det virkelig bare å ta imot den vellyden som ble laget på scenen. Kompleks var den til tider, med intrikate strekk og harmonier, men alle drivende groover og enkelte sjarmerende tretakter utlignet på en måte dette, og gjorde konserten hørbar også for et bredere publikum.
Alt var nykomponert, bortsett fra én låt som var hentet fra Glowing. Den energiske Heart utmerker seg som en av de råere på platen, og jeg skjønner godt at de ville ta med denne i bestillingsverket også. Her ble den viet en mer utvandrende tangentsolo av Buner Formo og Brantsegg på vibrafon, som fikk støtte av et bunnsolid underlag i resten av orkesteret. Hele huset ristet litt da de nådde toppen, og jeg tror hele huset smilte litt da alle sammen plutselig gikk inn i en kollektiv friimprovisasjon. En ny utvikling, før et overtydelig cue fra Lode, HEART!, førte oss tilbake i låtens muntre melodi.
Det fantes flere øyeblikk som dette under konserten, hvor man rett og slett ble overøst med spillelyst, spilleglede og lyden av en trio med høye ambisjoner og egenskaper, og en morsom form for originalitet. Konserten ble kringkastet direkte på radio, og kanskje kan vi håpe på et gjenhør i form av plate en gang.
Ballade følger Moldejazz hele denne uken.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
