Quart vs. Øya: – Takk for en underholdende uke!
– Det er litt artig at å se at Øya og Sæmund Fiskvik reagerer helt likt når de blir flippa med. Quart Festivalens pressesjef, Pål Hetland, tar her bladet fra munnen, og sier at Øyafestivalen har kommet med en rekke usanne utsagn om Quart i forbindelse med den nå så beryktede tegneserien til Ronny Haugeland. Han oppfatter dette som nokså sårende, særlig siden Toffen Gunnufsen har brukt mye tid på nettopp å hjelpe Øyafestivalen med bookingen. Han forteller også at markedssjef på Levi’s, Morten Isachsen, truet ham tidligere i uken.
Av Pål Hetland, pressesjef, Quart Festivalen
Dette er noe av det rareste jeg har vært med på denne våren. Det er virkelig ingen grenser på hvilke reaksjoner som har kommet i forbindelse med vår Qomiks-serie. Stort sett så har tilbakemeldingene vært meget positive, med unntak av Øya selv og Morten Isachsen i Levi’s. Til gjengjeld har disse aktørene strukket seg langt når det gjelder spekulasjonene rundt hvorfor vi gjorde dette.
Først og fremst vil jeg klargjøre følgende; vi har absolutt ingen motforestillinger angående Øyas satsning på norske band. Tvert i mot, selvsagt. Hvorfor i all verden skulle vi ha det? Ingenting er bedre enn å øke mulighetene for norske band til å kunne vise seg fram for et stort publikum. På den andre siden må jeg si at vi husker godt da Øya startet opp. De sendte ut en pressemelding hvor de presenterte seg selv som «festivalen som i motsetning til Quart tar norske band på alvor». Å bruke oss som parameter for hvor dårlig norske artister blir behandlet er like fjernt som det er usant.
Enda fjernere blir det når Øyas pressesjef mener at det ligger vikarierende motiver bak stripa. Jeg siterer: «Slik jeg ser det, må det ligge noe mer bakom dette. Det tror det må ligge en veldig seriøs irritasjon fra Quart-festivalens side her. Vi har også tidligere mottatt flere sure mail fra dem fordi vi profilerer oss så sterkt i forhold til norsk musikk.» Videre følger han opp med: «Det er ikke første gang Quart-festivalen forsøker å dempe oss når vi markedsfører oss med norsk musikk.» Dette er reinspikka løgn!! Da Toffen i fjor sendte en litt irritert mail til Claes O, var det på grunn av en uttalelse i media – en uttalelse som Claes hevdet seg feilsitert på!
Jeg fatter ikke at Øya ikke skjønner hvor idiotisk det er å beskylde oss for dette. Det er ikke særlig motiverende for Toffen, som bruker mange timer av sin arbeidstid for å hjelpe Øya med bookinga…
Øyas pressesjef krydrer bærturen sin med en mengde syrepregede påstander, som for eksempel: «Vi dro i gang en bølge da vi startet festivalen. Dette er en bølge som også Quart ble med på etterhvert. Året etter fikk også Quart en norsk scene». Da Øya startet hadde vi allerede hatt et par hundre norske artister på Quart. Hvordan kan da Øya starte en bølge, som vi hiver oss på? Dessuten har vi aldri hatt en norsk scene på Quart. Det var medias «kallenavn» på scenen i Salamanderparken. Han topper bærturen ved å si at Øya ønsket stripa fjernet for å skåne oss mot oss selv – hallo?!? Påstår han at de kan formidle Quart bedre enn oss? Og at helgens fortvilte telefoner til Toffen ikke hadde noe å gjøre med at de følte seg urettferdig behandlet – noe de da virkelig føler, ifølge intervjuet på ballade.no?? Jeg hører det for meg: «Åååh, dere må passe dere for ikke å virke så dumme utad.» Da Levi’s markedssjef Morten Isachsen ringte og truet meg mandag ettermiddag, husker jeg ikke at han refererte til den vinklingen. Vær så snill, stopp disse fabrikkerte unnskyldningene.
Jeg må også komme inn på et par av mine såkalte usanne påstander. Det var Isachsen selv, på NRF’s landsmøte, som røpte at Levi’s var involvert i bookinga på Øya. Dette ble videre fulgt opp i en artikkel på ballade.no. Dette er altså ikke mine påstander. At Øya nå foretrekker å dysse ned Levi’s sin posisjon, får være opp til dem. Jeg har heller ikke lagt skjul på at «norsk musikk for nordmenn» var noe vi fant opp selv i forbindelse med stripa. Det var på bakgrunn av at Øya har nevnt ordet «norsk» ca 37 ganger på sine hjemmesider, og vi overdrev dette momentet, noe som seg hør og bør i en karikert tegneserie.
Jeg vil igjen understreke at vi selvsagt ikke er irritert over Øya’s satsning på norske band. Vi ville bare ironisere deres noe overdrevne fokus på artisters geografiske tilhørighet. Og den mye omtalte rævpulinga var kun et bilde på at vi alle må flørte med markedskreftene for å kunne overleve økonomisk. At Øya ikke har baller nok til å bli brukt som et eksempel i den sammenhengen, er da alvorlig talt ikke vårt problem.
Herregud; det er snakk om en føkkings tegneserie!! Og den kan vel neppe kalles «platt» med tanke på reaksjonene – men det er jo litt artig at å se at Øya og Sæmund Fiskvik reagerer helt likt når de blir flippa med.
Til slutt en liten hilsen til Øyas pressesjef som kalte stripa til Ronny for et lite vellykket PR-stunt; takk for oppmerksomheten!
