Organisasjonen har kjempet for opphaveres rettigheter og levebrød siden 1928.
– I jubileumsåret står vi sterkere enn noen sinne, og kunne i 2017 fordele 565 millioner kroner til rettighetshavere i inn og utland, forteller administrerende direktør, Cato Strøm i en pressemelding.
De ville ha lønn for strevet, de som startet TONO for 90 år siden i dag. Økt bevissthet om opphavsrett og åndsverk lå i tiden. Musikken tok en stadig større plass i samfunnet og genererte større inntekter, og skaperne ville naturligvis også ha sin del. I 1928 tok Norsk komponistforening initiativ til en medlemsorganisasjon som skulle forvalte norske komponisters økonomiske rettigheter. 90 år senere representerer TONO 32 000 norske medlemmer og 2,5 millioner opphavere fra utlandet i det norske territoriet.
– TONO er et kollektivt forvaltningsselskap for alle som skaper musikk. Vår primære oppgave er å forvalte opphavernes musikk, både juridisk og økonomisk. Det er en oppgave vi er stolte av å ha hatt i 90 år, og som vi ser frem til å fortsette med i minst 90 år til, sier Strøm vider ei meldingen.
– Jeg klinger, jeg larmer
Navnet TONO ble skapt av organisasjonens første styreformann, komponist Arne Eggen. «Norske Tonediktere» ble forkortet til NOTO, men stavelsene ble stokket om til TONO for å få bedre klang. I et intervju med Dagbladet i 1953 la han også til at «Tono er god latin og betyr jeg klinger, jeg larmer og ljomer.»
Les også: 20 år med EDVARD-pris markeres under TONOs 90 års-fest
TONO er et samvirke, som eies og styres av sine medlemmer. Hver dag forvalter TONO de økonomiske rettighetene i verdensrepertoaret med ett mål for øye: Å sørge for rettferdig betaling til de som lager musikken alle hører på. Slik kan musikkskaperne fortsette å «klinge, larme og ljome» inn fremtiden.
90 år i musikkens tjeneste
I 1928 hadde TONO bruttoinntekter på kroner 17 992,13. I 2017 var det samme tallet 661 321 235.
– Det er umulig å sette en prislapp på musikkens betydning for mennesket. Den former livene våre, og skaper opplevelser, minner og følelser. Det som imidlertid er helt sikkert, er at skaperne trenger rimelig vederlag for arbeidet sitt, for å kunne fortsette. Pengene musikkskapere tjener i dag, er med på å finansiere musikken vi hører på i fremtiden, avslutter Strøm meldingen.
