En historisk sjanse
Ballades redaktør, Arvid Skancke-Knutsen, var blant dem som holdt korte innlegg under NMIs seminar på torsdag. Han uttrykte bl.a. sin overbevisning om at norsk musikkbransje via utbredelsen av internett for første gang i historien har en reell konkurransefordel i forhold til utlandet.
Dette innlegget er en av fire «forberedte fantasier», og det «fantastiske» aspektet her blir kanskje at jeg vil prøve å utvise optimisme og realisme på samme tid.
Jeg tror nemlig at norsk musikkbransje, og da inkluderer jeg plateselskaper, komponister, utøvere og arrangører og mye mer, for første gang i verdenshistorien har en reell konkurransefordel i forhold til utlandet: denne fordelen kan oppsummeres i ett ord – Internett.
Vi her i Norge ligger av forskjellige årsaker svært langt fremme i utbredelsen av dette mediet, og teknologiske nyvinnninger ellers – i mange tilfeller langt foran både de store nasjonene i Europa og USA. Det finnes i dag titusener av nettsider om musikk i norsk regi – en god del av dem laget av kommersielle interesser, men langt de fleste av entusiaster og opphavsmennene selv, som gjennom det globale nettverket som internett representerer, kan henvende seg direkte til musikkinteresserte over hele kloden – i det minste i teorien.
Internett er bare et ord, og som alle begreper må det til en hver tid fylles med innhold. Nettet er flyktig av natur, men har i løpet av forbausende kort tid endret måten vi skafer oss informasjon på, og måten vi kommuniserer med hverandre. Nettopp massen av informasjon og det flimrende aspektet ved sider og portaler som dukker opp og forsvinner, er en stor utfordring for de som ønske å la seg høre: Hvordan kan jeg som komponist, som musiker, som konsertarrangør, nå ut med det jeg driver med og har på hjertet?
Jan Kjærstad kalte en gang Norge en nasjon som har vunnet i Lotto. Men også Lotto-millionærer bør bruke pengene sine til noe som gir mening – og gjerne få med seg en liten avkastning på kjøpet. Et første skritt i riktig retning tror jeg vil være å omfavne tanken på at vi som en liten nasjon i utkanten av Europa, faktisk HAR en reell konkurransefordel i dagens mediasituasjon – og attpåtil har noe å tilby. Vi har dyktige utøvere og komponister innen nær sagt en hver genre, og må bruke dette tidspunktet, denne epoken, til å synliggjøre nettopp det.
Jeg har selv bakgrunn fra populærkulturen, og setter derfor stor pris på den viljen som Norsk Musikkinformasjon viser til å gi alle stilarter oppmerksomhet. Ballade har i dag ti til femten tusen treff per dag, og nærmere firehundretusen treff i måneden. Og likevel tror jeg ikke vi har utløst mer enn en liten del av det brukerpotensialet som finnes, som i bunn og grunn er alle de kulturinteresserte menneskene som ønsker å fordype seg, og oppdage stadig nye ting hinsides den tabloide mediastrømmen.
Informasjon omkring musikk handler ikke om å være «størst»; handler ikke om å være heseblesende «best» – men det handler mye om å presentere virkelighetens mangfold på en best mulig måte.
Dét tror jeg fortsatt vil være en av NMI´s viktigste oppgaver i tiden fremover. I internasjonal sammenheng tar vi et skritt i riktig retning ved å lansere «Listen to Norway» under Mona Levin på nettet som en spisset, engelskspråklig nettavis – men som alt annet vil det kreve ressurser og bevilgninger fra offentlige hold som ser behovet og mulighetene.
Jeg siterte Jan Kjærstad i sted, og vil helt til sist gjerne sitere Georg Johannessen, som for rundt tredve år siden sa: «Et anstendig menneske skriver ikke i Dagbladet.» Det er mitt håp at et anstendig menneske KAN skrive i Ballade – og også bli mer enn anstendig behandlet av et styrket NMI.
Dere kan nå ut gjennom oss. Og dere kan selv være med på å bestemme premissene for hvoirdan dere best skal presenteres.
Ledige stillinger
Det får dere ta som en utfordring – og en oppfordring. Takk for meg.
Om du vil kommentere eller spinne videre på dette innlegget, kan du sende ditt bidrag på e-post til ballade@mic.no.
