Annerledeslandet Norge
– Til nå har vi vært annerledeslandet. Det er vi ikke lenger. Dårlige tider har også nådd Norge. I november falt CD-salget med 25 % i forhold til i fjor. Det er de som ikke hører hjemme i Kyrkjebø og Jan Werner-segmentet som ikke gidder å bruke penger på CD’er. På norsk betyr det ungdom. Og hvis vi tar det, og kombinerer det med at kun to av årets Alarm-nominerte er fra de store selskapene, kan vi si at «times are a changing», skriver Alarmprisens Nils Heldal i dette innlegget.
Av Nils Heldal, Alarm
At det er færre majorselskap som har gitt ut musikk som folk synes er bra, betyr ikke så mye. Det kan faktisk til og med være fint. For markedsmakt sentrert rundt fire store selskap gir mindre konkurranse – og dårligere levekår for artister som ikke har et potensial til å bli «store i Tyskland». Det blir litt verre for de artistene som har lyst til å bli «store i Tyskland», da de store har mindre penger å bruke på færre artister, men den lar vi ligge.
Hovedpoenget er signalet markedet sender selskapene og om selskapene forstår signalene. Budskapet er at CD’er egentlig er et ganske ukurant og kjedelig format, og at et album med en artist ikke er et kunstverk i en konseptuøs form, men en samling med låter av en artist.
For åtte år siden begynte folk å bruke et program som het winamp. Der tok man CD-låtene og lagde sine egne bibliotek på PC, og smokka over spillelistene på mp3-spillere. Det tok syv år før bransjen skjønte at kunden muligens kunne ha rett.
I statene selges det flere enkeltlåter over nettet enn singler over disk. Prisen er ok, og du kan gjøre ting med varen du har kjøpt. Sånn som for eksempel å laste den ned i mp3-spilleren din.
Sånn er det ikke hos oss. Den norske versjonen av filkjøp på nett heter dårlig bitrate, låst til windowsplattformen, og det er umulig å legge låta i mp3-spilleren din. Og snart kan du havne i fengsel hvis du bryter kopisperrenpå CD’en du kjøpte. Og hvis norske indieselskap prøver seg, kommer Tono og stopper dem.
Sånn sett er vi fortsatt annerledeslandet.
I Norge har selskapene tatt signalene markedet har gitt dem – men de driter bare i dem.
