– Spellemannkomiteen bør ikke inneholde platedirektører
Under årets Spellemann vil flere av Spellemannkomité-medlemmenes økonomiske interesser være representert i TV-sendingen. Både BMG, Universal og Kirkelig Kulturverksted har representanter i Spellemannkomiteen, som i sin tur har nominert og hyret inn selskapenes egne artister til Norges mest prestisjefylte musikkprisutdeling. – Personer med slike kommersielle interesser burde ha trukket seg fra Spellemannkomiteen sier kulturredaktøren i Dagsavisen, Cathrine Sandnes, til Ballade.
Av Knut Steen
Hvem som er verdige en nominasjon til «årets låt», avgjøres av Spellemannkomiteens medlemmer, som i år består av formann Ole Edvard Reitan (på permisjon fra sin sjefsjobb i Kirkelig Kulturverksted), Lena Midtveit (direktør i BMG), Petter Singsaas (direktør i Universal Music Norge), artistene Marianne Antonsen og Bjørn Jørgen Iversen (D.D.E.) og Remo Rehder (FONO og Farmen).
I år er tre av de fem nominerte artistene i kategorien «årets låt» fra BMG (David, Kurt Nilsen) eller Universal (Maria Arredondo), som begge har representanter i den samme komiteen. Hvem som til slutt vinner, avgjør publikum via SMS – prisen vil deles ut helt til slutt i Spellemann-sendingen, som et punktum på komiteens annonserte «Spellemann-helg».
Spellemannkomiteen bestemmer også hvem som skal opptre under TV-sendingen, og også her er komiteens- representantenes artister hjertelig tilstede. Totalt er fem av tolv artister signert til tre av de representerte selskapene:
Silje Nergaard og Jan Werner Danielsen er signert til Universal, Kurt Nilsen hører til BMG, og Rebekka Karijord og Ingrid Bjørnov hører begge hjemme i Kirkelig Kulturverksteds artiststall. Alle blir å se på Spellemann-scenen, der de får vist seg frem for et meget stort publikum.
Kulturredaktør Sandnes er ikke imponert over måten Spellemannkomiteen har håndtert denne saken på.
— Det er selvfølgelig ikke ulovlig å gjøre slikt, men personer som har kommersielle interesser bør aldri sitte i en slik komité. Jeg har selv sittet i juryen til Brageprisen, der ville noe slikt vært utenkelig: Man har representanter fra bokhandlerne, bibliotekene og kritikerne – men å trekke inn noen fra forlagene ville være utenkelig, det sier seg selv. Plateselskapene kan aldri ha representanter i denne typen produksjoner, sier Sandnes, før hun fortsetter:
— De som sitter i denne komiteen er sikkert redelige og skvære mennesker, men de bør kanskje tenke på at deres motiver, prisvinnerne og prisutelingen i sin helhet kan bli mistenkeliggjort når klare økonomiske interesser blandes inn. Man skal vokte seg vel for å lefle med troverdighet, som prisens status står og faller på – dette er omtrent som om Geir Mork skulle sitte i Brage-juryen, og nominere Herbjørg Wassmo til en pris.
Med det lille musikkmiljøet som finnes i Norge, mener mange at det er umulig at ingen skal kunne ha føtter i mer enn en leir, uten å miste det som er av viktig, oppdatert kompetanse for eksempel i Spellemannkomitéen?
— Dette høres merkelig ut – det er ganske stor forskjell på en kritiker eller en annen musikkyndig person og en platedirektør. Det er allment forstått at hvis man har økonomiske interesser eller nære bekjentskaper i en sak, så bør man trekke seg ut av den samme avgjørelsesprosessen.
Ledige stillinger
Spellemannkomiteens leder, Ole Edvard Reitan, forteller at de har klare regler rundt dette – man går på gangen når det blir problemer med habiliteten. Er ikke dette godt nok?
— Nei. Når store deler av en slik komité tydeligvis må veksle på å løpe på gangen store deler av tiden, går det utover troverdigheten til prisen. Det må gå an å finne uhildede mennesker som kan sitte i en slik forsamling. Av hensyn til hvor habil en slik komité fremstår utad, bør den absolutt ikke inneholde platedirektører, sier Sandnes.
