Trengende i alle land…
KOMMENTAR: Hvor avhengig er platebransjen av at omfanget av piratkopiering fortsetter å øke, spør Tellef Øgrim.
#gallery-5 {
margin: auto;
}
#gallery-5 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-5 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-5 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Tellef Øgrim er Ballades redaktør
De som har lest Ballade i april har oppdaget at den ulovlige fildelingen i Norge, ifølge Norwacos årlige kopiundersøkelse, har gått ned med ca. 30 prosent fra 2008 til 2009. Tidligere års utgave av den samme undersøkelsen har vært brukt for alt den har vært verdt av en platebransje hardt såret av piratkopiering på nett. Da tallene viste oppgang i ulovlighetene var den tydeligvis svært nyttig som argumentasjon for tap i hundremillionersklassen.
Beregningene for 2008 viste at det ble kopiert en milliard musikkfiler ulovlig. Platebransjen (her representert ved de to organisasjonene FONO og IFPI) var nøkterne nok til, med god margin, å ta høyde for at på langt nær alle ulvlige kopieringer fortrenger et lovlig kjøp i en lovlig butikk. Derfor har vi flere ganger hørt at tapene den norske platebransjen lider som følge av piratkopiering er mellom 200 og 300 millioner kroner. (Dersom hver ulovlig kopierte fil skulle representere et tapt salg ville summen være flere milliarder kroner).
Noen, blant andre Geir Bøhren og Bent Åserud, har ment at platebransjen har vært alt for forsiktig i sitt tapsanslag. Og kanskje har de rett i det.
Bør ikke tapene likevel avta når beregninger som bransjen tidligere har vist stor tiltro til viser at den ulovlige fildelingen avtar?
Svaret vi får er tvert i mot at tapene ikke avtar, uten at vi får noen overbevisende forklaring på hvorfor.
— Om piratkopieringen går ned så vil ikke det automatisk gjøre tapet noe mindre, sier IFPI-direktør .
Øyner vi det viktigste informasjonsgrepet i norsk kultursektor; behovet for å fremstå som trengende og i nød, uavhengig av om utviklingen i virkeligheten er postitiv?
Ledige stillinger
I en økonomi som til de grader baserer seg på å samle inn penger til fordeling blant verdige trengende, enten det er teatergrupper, band, arrangører eller plateprodusenter, er det helt avgjørende nettopp å fremstå som den som fortjener. Det gjelder enten man er countryfestival, samtidskomponist eller kulturskole.
I disse dager har platebransjen følgende store saker øverst på dagsordenen som den prøver å få myndighetene med på gjennomføringen av:
— Effektive tiltak mot ulovlig kopiering.
— Digital innkjøpsordning.
Den første diskuteres i disse dager i en egen referansegruppe om ulovlig fildeling, som i følge Regjeringen.no skal «fungere som referanse for departementets arbeid med revisjonen av åndsverkloven, og skal se på mulige tiltak som kan begrense den ulovlige fildelingen og samtidig stimulere til økt bruk av lovlige tjenester.»
Internt er gruppas medlemmer oppsiktsvekkende nok uenige om det kraftige fallet i ulovlig fildeling fra 2008 til 2009 er relevant for gruppas diskusjoner.
Tap som følge av fildeling er det suverent viktigste elementet i den virkelighetsbeskrivelsen platebransjen både i Norge og ute i verden tegner for å få gjennomslag hos myndigheter og lovgivere. Derfor er tapstallet også sentralt plassert i argumenteringen for å bruke hardere lut mot fildelerne og for å bevilge penger til en digital innkjøpsordning for musikk på kommende statsbudsjett.
Fremstillingen av seg selv som trengende må holde et visst saklighetsnivå for å kunne fungere som troverdig. Den amerikanske riksrevisjonen, Government Accountability Office (GAO) påpekte i april at manglende data er den største utfordringen når man skal beregne den økonomiske effekten av ulovlig distribusjon av åndsverk. Eksisterende beregninger er i følge rapporten for en stor del basert på antagelser.
Det bidrar ikke til inntrykket av metodisk slark i taps-beregningene at platebransjen ikke går med på at en så betydelig nedgang i ulovlig kopiering som 30 prosent også medfører at tapene synker.
