– Trenger samtale rundt musikken
Er samtidsmusikken mer enn uidentifiserbare lydobjekter? Ultima kjører debatt.
Da Luca Francesconi ble ansatt som kunstnerisk leder i Ultimafestivalen redegjorde han for sine ideer her på Ballade.
Francesconi uttalte blant annet at man bør forsøke å forstå samtiden gjennom musikk, og det er det som er utgangspunkt for Ultimas paneldebatt onsdag, under fanen “Samtidsmusikk i samtiden”.
Panelet vil ta for seg ulike måter musikken allerede belyser samtiden på, og om det i det hele tatt er ønskelig at musikken skal ta opp i seg samfunnsmessige spørsmål.
Les også:
— Kan tolkes på mange måter
I panelet finner vi sjefen for Borealisfestivalen i Bergen, komponist Alwynne Pritchard.
Pritchard mener at spørsmålet om man bør forstå sin samtid gjennom musikk er et stort spørsmål som kan tolkes på mange måter.
— Man kan ha en klar og direkte tilnærming til spørsmålet. Som kurator kan jeg jobbe for å engasjere publikum i den effekten lyd og musikk kan ha, og hjelpe dem til å forstå hvordan det fungerer. Jeg var nylig på Amund Sjølie Sveens performance Sound of Freedom der han snakket om hvordan lyd blir brukt som våpen i krig. Effekten av lyd på et ekstremt nivå kan få organer til å eksplodere eller musikk kan ha en hypnotisk virkning på mennesker, som for eksempel i trance-musikken.
Hun mener vi er redd for å si at musikk har helt klare definerbare kvaliteter.
— Det gjelder i stor grad i den vestlige verden der musikk blir brukt som redskap i markedsføring, til å generere spesifikke stemninger eller ideer. Musikk, av alle kunstformer, er den som er mest sårbar i forhold til kapitalistiske krefter. Jeg tror at vi trenger å engasjere publikum i disse problemstillingene og jeg tror vi trenger direkte handlinger for å utdanne folk. Det er fint å dra på konsert for å nyte musikk, men det er mer enn det, sier hun, og siterer forfatter Terry Eagleton fra boken “Why Marx Was Right”:
“Those who scoff at the idea that major social change is possible are full-blown fantasists. The true dreamers are those who deny that anything more than piecemeal change can ever come about. This hardheaded pragmatism is as much a delusion as believing that you are Marie Antoinette.»
Ledige stillinger
Strukturen er viktig
— Av mange grunner har samtidsmusikken og musikere resignert i forhold til dette. Jeg tror det er bundet sammen med postmodernisme, kapitalisme, og “end-of-history”-tankegang, der vi tror at ingenting kan forandre seg, sier Pritchard.
Hun mener finanskrisen og den arabiske våren viser at samfunnet forandrer seg fort, og at aktører som jobber i musikkfeltet, som kuratorer og lærere, må være klar over dette.
— Komponister er for det meste klar over dette og de utforsker lyder som er fascinerende, men det er ingen samtale rundt dette som gir det kraft. Strukturen vi setter opp rundt musikken er nøkkelen, sier Pritchard.
— Bør musikk i dag si noe om samtidens utfordringer?
— Jeg vil ikke si at musikken må være proaktiv eller demonstrativt politisk, men jeg mener at lyd og musikk i seg selv er mye mer politisk enn vi tror. Selv om den ikke prøver å være politisk, sier den alltid noe. Jeg var på en Christian Wolff-konsert på Ultima som handler mye om åpen form og musikk som sier noe om å eksistere sammen på en veldig spesiell måte. Mitt inntrykk var at publikum hadde få problemer med å forstå prosessen og hvordan musikken fungerte fordi de hadde kunnskap om dette på forhånd. Mens jeg satt der med 100 publikummere tenkte jeg hva denne musikken kunne ha betydd for samfunnet og kulturen om det var 25.000 publikummere på denne konserten. Men det er ikke slik og det sier noe om samfunnet, sier Pritchard.
Deltakere er på Ultimadebatten er foruten Francesconi og Pritchard, filosofen Arild Pedersen, og kunstner Marino Formenti. Ordstyrer er Ida Habbestad, og det hele skjer på Gamle Logen kl. 17.30.
