Studieretninger med kommersiell forankring ser i år en økning i antall søkere. – På by:Larm i år opplevde jeg at folk leter aktivt etter oss som går Music Management for å gi oss jobb, sier Fredrik Nordby, student ved Høgskolen i Hedmark.

Konsert i februar på Campus Vaterland med Populærmusikk, og Musikkproduksjon. Foto: Sandra Oen.

Det finnes en håndfull utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr kommersielt forankrede musikkutdanninger. Enten man ønsker å studere laptop ved Universitetet i Agder (UiA), musikkproduksjon ved Høgskolen i Hedmark, Campus Rena (HiHm) eller få en bachelorgrad i utøvende populærmusikk ved Westerdals Oslo ACT (WOACT), viser årets søkertall at studieretninger med vekt på artistutvikling og bransjeforståelse øker i popularitet.

Universiteter og høgskoler med rene jazzutdanninger opplever jevnt over stabile søkertall, og ut ifra det studentene selv forteller kan mye tyde på at de mer kommersielt forankrede linjene gir studentene et tilbud de ellers ville funnet over landegrensen.

Hanne Rye Hanssen går første året på bachelor i populærmusikk ved WOACT, tidligere NISS, og beskriver studieretningen som det eneste alternativet innen musikkutdanning for henne i Norge.

– Andre musikkutdanninger konsentrerer seg rundt klassisk og jazz, mens ved popmusikk på Westerdals får man en relevant utdanning i forhold til nåtidens popmusikk, fra pop og rock til r&b og hip-hop, sier Hanssen.

Alternativet var The Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) i England, men anså WOACT som et bedre valg med tanke på å få med seg hele spekteret av popmusikken, fra formidling til utøving og nettverksbygging. Målet for sangeren er å kunne livnære seg som artist.

Hanne Rye Hanssen

Hanne Rye Hanssen

– Skolepenger motiverer
Det er også målet med studiet. Med fag som talentutvikling, bransjekunnskap og entreprenørskap på timeplanen, skal studentene ved populærmusikklinjen bli best mulig rustet for en karriere som artist, musiker, låtskriver, produsent eller arrangør. Programansvarlig for studiet er musikkviter og førstelektor Audun Molde, og studentene undervises av lærere som er aktive i bransjen, prosjekttilknyttede spesialister og profilerte gjesteforelesere. Katzenjammer og Vincent Dery som har høstet enorm suksess i både Norge og USA som ene halvdel av Nico & Vinz, er blant tidligere studenter.

Antall søkere med populærmusikk ved WOACT som førstevalg hadde en tilbakegang fra 152 i 2010 til 93 i 2014, men i år er det 154 søkere som fordeles på de 36 studieplassene som er tilgjengelige på førsteåret. At skolen koster 39 950 kr per semester er verdt det, ifølge førsteårsstudent Mathias Goset Bodin.

– Jeg har tilgang til bra studio med godt utstyr, vi har kule forelesere og får besøk av store artister. Pengene er heller en faktor som gjør meg motivert.

Bodin har tidligere tatt et årsstudium i musikk ved UiA i Kristiansand, men valgte å fortsette utdanningen i Oslo ettersom han ønsket å jobbe spesifikt med popmusikk på et studie rettet enda hardere mot næringslivet i bransjen.

Låtskriver og artist som nytt hovedinstrument
Ifølge Tore Bråthen, instituttleder på rytmisk musikk ved UiA, er skolen opptatt av å speile markedet, med fokus på utøver og musikkteknologisk kompetanse. Ved universitetets bachelorgrad i Utøvende musikk, rytmisk kan man velge laptop (som også finnes ved WOACT) eller låtskriver og artist som hovedretning. Laptop ble introdusert høsten 2013, mens låtskriver og artist er et nytt tilbud fra høsten 2015. I likhet med WOACT er lærerne ved skolen utøvere og profilerte musikere.

Sondre Alvestad er fra første kullet av studenter ved UiA med laptop som hovedinstrument. Han signerte nylig platekontrakt med Universal, og har allerede rukket å bli utropt som en av Norges mest spennende produsenter. Han tror studiene har hatt mye å si for at det har gått så bra så fort.

– Å studere musikk har gjort at jeg kan drive med musikk på fulltid, jeg har derfor utviklet meg raskere og blitt bedre på det jeg driver med. Timene og lærerne vi har hatt på skolen har absolutt hjulpet på også, men for meg har nok det viktigste vært å kunne vie så mye tid som mulig til musikk, forklarer Alvestad, som går under artistnavnet Sonny Alven.

– Jeg syns selv at Agder lar oss drive med det vi ønsker å fokusere på, enten det er å være artist, produsent eller andre ting. Undervisning og innleveringer blir lagt til rette for hva man ønsker å drive på med.

Sondre Alvestad

Sondre Alvestad

– Vil være mest mulig selvstendig
Fra 2013 til 2015 økte antall studieplasser ved Utøvende musikk, rytmisk ved UiA fra 13 til 24, og søkere med utøvende rytmisk musikk som førsteprioritet har steget fra 166 i 2012 til 197 i år. Etter fullført bachelor kan man ved UiA gå videre på en master i rytmisk musikk hvor antall førsteprioritetsøkere har steget fra 22 i 2012 til 25 i 2015. Alternativt kan man velge Nordens eneste master i Music Management, hvor Bendik Hofseth og Pink Floyd-manager Peter Jenner er blant foreleserne. Søkere med en master i Music Management som førstevalg har steget jevnt, fra 14 i 2012 til 34 i år.

– Jeg vil være mest mulig selvstendig, og ved å tilegne meg kunnskap selv behøver jeg ikke ansette andre til å gjør jobben for meg, forteller Martin Mørch Aasen, masterstudent i Music Management ved UiA.

Fra før av har han en bachelor satt sammen av utøvende fag, musikkteknologi og komposisjon fra samme universitet, og skriver nå hovedoppgave om fordelingsnøkler i strømmemodellen. Musikeren og masterstudenten trekker frem årsstudiet i musikk ved UiA som et særlig positivt tilbud.

– I Agder er det flere som har begynt på et lavere nivå enn Oslo-skolene vil tillate, men som har fått muligheten til å jobbe seg opp til et høyere nivå. Da jeg begynte kunne jeg spille, men jeg kunne lite musikkteoretisk. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis det ikke var for det årsstudiet, sier Mørch Aasen.

– Norge er ikke verdens navle
I Rena tilbyr HiHm bachelor i både musikkproduksjon og Music Management, og skolen vektlegger tett samarbeid med bransjen gjennom gjesteforelesninger, utplasseringer og utvekslinger til utlandet. I høst delte skolen kompetanse gjennom en foredragsserie ved The Clive Davis Institute of Recorded Music i New York, og nylig ble Rena og Karlstad universitet i Sverige tildelt 14 millioner kroner til et felles treårig forskningsprosjekt, som skal undersøke hvordan media, underholdning og musikk spiller en stadig større rolle for økonomi og verdiskaping.

– Musikk har i stor grad blitt globalt. Jeg er opptatt av at studentene skal ut i studietiden, oppleve at Norge ikke er verdens navle, sier Rune Johannessen, studieansvarlig for bachelor i Music Management, og utvikler av studietilbudet i Rena.

Johannessen forteller at det er flere eksempler på studenter som ønsker å jobbe kreativt, som søker seg til Rena for å få en bedre forståelse for alle sidene av musikkindustrien. Alle foreleserne har tette bånd til bransjen, og Gunnar Greve og Christian Ingebrigtsen er blant tidligere gjesteforelesere.

«Det at studiet ligger på et litt sært sted gjør at man må satse, det er nesten som en bransjesikkerhet.» Fredrik Nordby, student på Music Management.

En bachelor i musikkproduksjon gir blant annet en innføring i lydproduksjon, låtskriving og bransjekunnskap med innslag av økonomi og markedsføring, samt et obligatorisk semester i utlandet. Tall fra Samordna opptak viser at antall søkere med musikkproduksjon som førstevalg økte med 29,63 % fra i fjor, og i år kjemper 70 søkere om de 20 studieplassene. Magnus Bertelsen, som har skrevet VG-listehits for norske Katastrofe, og som nylig havnet på toppen av hitlistene i Japan, har tidligere studert musikkproduksjon ved Rena.

Som bachelorstudent ved Music Management ved Rena får man en innføring i økonomi, ledelse og markedsføring, samt utplassering i bransjen. Ifølge tall fra Samordna opptak har søkere med denne linjen som førstevalg i 2015 steget med 25 % fra i fjor, fra 44 til 55, mens antall planlagte studieplasser har økt fra 15 til 20 i samme periode.

Anbefales av bransjen
– Slik jeg har forstått det er det mangel på folk som vil være bakmenn, sier Fredrik Nordby, som går første året på Music Management i Rena.

– På by:Larm i år opplevde jeg at folk leter aktivt etter oss som går Music Management for å gi oss jobb, alt fra plateselskaper og eventselskaper til Billettservice.

Nordby forteller at det var folk fra bransjen som anbefalte ham å velge Rena, og siden oppstarten har han allerede jobbet frem en strategi med artisten TIX, som i skrivende stund ligger på en femteplass på VG-lista. At studiet er lagt til Rena, tror han bare er en fordel.

– Det skiller ut de som er blodfans. Det at studiet ligger på et litt sært sted gjør at man må satse, det er nesten som en bransjesikkerhet.

Fredrik Nordby

Fredrik Nordby

Todelt bransje
Bransje, innovasjon og entreprenørskap er ord som brukes stadig hyppigere i musikkretser, også innenfor musikkutdanninger uten kommersielt tilsnitt. I 2013 ble emnene Musikkforståelse og Bransje, profesjon og identitet inkludert i bachelorutdanningen ved Norges musikkhøgskole (NMH), og ifølge rektor Peter Tornquist er det helt naturlig at denne typen fag får større plass på timeplanen.

–  Jeg tror det er helt uunngåelig, dette opptar studentene og det er en del av vårt samfunnsoppdrag å forberede studentene til arbeidslivet. Men den viktigste forberedelsen vi gjør er å hjelpe dem til å bli gode nok. Man kan ikke kjøpe seg plass i køen ved å ha bra karakter i bransjekunnskap, det hjelper lite.

Tornquist er opptatt av at NMH skal speile utviklingen i bransjen, og forteller at det er planer om å integrere laptop og elektronikk i bachelortilbudet ved høgskolen, da med fokus på å ivareta musikerne som har et kunstnerisk prosjekt innenfor elektronika.

– Vårt samfunnsoppdrag er å ta vare på det beste og sikre det som ikke kan sikres gjennom kommersielle aktører.

– Noen av de største popstjernene i Norge i dag, Emilie Nicolas og Highasakite, kommer fra jazzlinjen i Trondheim. Jobber egentlig utdanningsinstitusjonene innenfor musikk mot det samme? Eventuelt, hvor går skillene?

«Jeg tror i alle fall du kan si at det er et skille mellom den helkommersielle delen av bransjen og den hybriden de fleste andre befinner seg i.» Peter Tornquist, rektor NMH.

– Jeg skal absolutt ikke si at de beste kommer fra Trondheim eller fra oss, men de som har flere bein å stå på og som har fått en solid utdanning, de klarer seg i en bransje som er i stadig endring, sier Tornquist.

– Den kommersielle siden av bransjen er styrt av så mange ulike faktorer. De som har den rette miksen av talent, pågangsmot, flaks og kontakter, det er de som lykkes.

– Er det forskjell på bransjen man utdanner NMH-studenter for og bransjen kommersielt forankrede studietilbud innen musikk utdanner sine studenter for?

– Jeg tror i alle fall du kan si at det er et skille mellom den helkommersielle delen av bransjen og den hybriden de fleste andre befinner seg i. Selv klassisk musikk har et kommersielt spor som handler om å få solgt konsertbilletter og plater, men det går et skille mellom populærindustrien og den mer kunstnerisk motiverte delen av bransjen.

Rektoren er positiv til de kommersielle musikktilbudene som finnes i Norge, og understreker viktigheten av nasjonal arbeidsdeling når det kommer til studietilbud.

Men, påpeker Tornquist, det er ikke et mål i seg selv at flere studenter skal klare seg i en kommersiell bransje.

– Det har de til dels hatt en tendens til i Sverige. Det går på bekostning av det klassiske tilbudet, jazz og folkemusikk, som der har en mindre plass i utdanningen og i kulturlivet ellers.

– Og det er ikke en utvikling du ønsker her til lands?

– Nei, jeg ser ingen grunn til det.

Publisert:

Del: