Når kunsten identifiserer seg med samfunnet. Eller: Komposisjon som dvelende refleksjon

Musical Composition as Lingering Reflection. Exploring the Critical Potential of Music, heter doktoravhandlingen.

– Avhandlingen diskuterer musikkens mulighet til å være en kritisk stemme i samfunnet i dag og tematiserer komposisjon fra et filosofisk ståsted, forteller Rebecka Ahvenniemi til Ballade. Komposisjon som aktivitet og fagtradisjon representerer en spesiell måte å reflektere på, en som står i kontrast til mange andre samfunnsområder, utdyper hun.

Når kunsten identifiserer seg med samfunnet
– Den egenskapen jeg mener muliggjør musikkens kritiske stemme, kaller jeg for «dvelende refleksjon» (lingering reflection). Dette begrepet viser til en kompleks, tenkende aktivitet som beveger seg sakte fremover og trekker linjer mellom historie og samtid. Gjennom sin dvelende fremgangsmåte representerer dette en motsetning til tenkning som beveger seg raskt og uansvarlig, og bare griper tak i ideer som fremstår som selvfølgelige. Jeg argumenterer for at det å diskutere komposisjon på denne måten har noe filosofisk relevant for seg.

Omslaget på Ahvenniemis avhandling. (Foto: Privat)

Ahvenniemi poengterer at avhandlingen ikke diskuterer kunsten som noe «overskridende» i romantisk forstand.
– Jeg forsøker å fremme tanken om at kunsten, nettopp ved å identifisere seg med samfunnet, har mulighet til å synliggjøre at noen av samfunnets premisser er usunne eller feilaktige. Dens kraft ligger ikke «hinsides» denne virkeligheten. Den diskusjonen oppstod for øvrig som konsekvens av at kunsten ble en autonom institusjon under opplysningstiden. Musikken ble nødt til å legitimere sin eksistens på nye måter.

Kunsten i samfunnet
Rebecka Ahvenniemi har fra før studert filosofi og komposisjon ved Universitetet i Helsinki, Universitetet i Bergen, Freie Universitet Berlin og Columbia University i New York. Men mye av tematikken og stoffet i doktoravhandlingen har kommet fra andre steder enn universitetsmiljøer.

– Spesielt mine erfaringer fra å sitte i ulike styrer i organisasjoner og utvalg i kulturfeltet, samt i paneler og debatter, har bidratt. I tillegg til yrket som komponist. Gjennom disse aktivitetene har jeg hatt en delvis annen kontaktflate med samfunnet enn en tradisjonell forsker kanskje har, forteller hun, og utdyper:
– Det er lett å observere hvor utbredt for eksempel forventningen om kunstens nyttefunksjon er i samfunnet. Den reduseres ofte enten til markedsverdi, noe helsefremmende og terapeutisk, eller simpelthen et område for sosialt samvær. Alt dette kan beskrives som nyttiggjøring av kunsten. I min avhandling søker jeg å «dekode» nettopp slike verdisystemer som preger kunstens rolle i dag.

Tematiserer maktstrukturer
Avhandlingen tar utgangspunkt i kritisk teori og består av fem artikler, forteller Ahvenniemi.

– Artiklene diskuterer dagsaktuelle temaer i et sosialt, historisk og filosofisk perspektiv. Jeg prøver ikke å skape en universell teori om musikk, men betrakter dagens musikkforståelse som et resultat av en spesifikk historisk utvikling og drøfter hvordan kunstmusikken kan ha en betydelig rolle. Temaene i avhandlingen omfatter for eksempel samtidsmusikkens marginaliserthet; de samme grunnene som gjør at den har et kritisk potensial, gjør at den fort forblir i sin egen virkelighet, uhørt. Jeg diskuterer også hva som skjer med vestlige hegemoniske tenkemåter i møte med en flerkulturell verden, og utfordringer ved det jeg kaller for «fremmedgjøring av det moderne mennesket».

Hovedveilederen til Rebecka Ahvenniemi har vært Arto Haapala, professor i filosofisk estetikk ved Universitetet i Helsinki. Opponenten hennes var Markus Mantere, professor i musikkvitenskap ved Sibeliusakademiet i Helsinki. Filosof Vibeke Tellmann, førsteamanuensis på Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen, har vært biveileder og involvert gjennom hele prosessen.

Vbeke Tellmann (Foto: Nina Iren Øverberg)

– Rebeckas bakgrunn som filosof og komponist og hennes evne til å tenke gjennom den skapende prosessen med det musikalske uttrykket fremfor kun å tenke om og rundt det, gjør prosjektet hennes originalt og tankevekkende i beste filosofiske forstand, kommenterer hun om Ahvenniemis forskning.
– Jeg vil spesielt fremheve hvordan hun tematiserer maktstrukturer knyttet til kulturelle forhold i både tenkningen om musikk og i det musikalske uttrykket selv, som igjen kan bidra til en bevissthet om musikkens kritiske potensial som dvelende motkraft.