Utsagnet kommer i kjølvann av Audun Vingers [link id=68664 title=»uttalelser til Ballade «]om at Popsenteret burde tilby flere større utstillinger om smalere musikk. I artikkelen trekker Vinger frem populærmusikkmuseets utstilling Under radaren som et eksempel til etterfølgelse.
Fjorårets utstilling, som tok for seg punk, hip-hop og house i Oslo fra 1980 til 2000, er ifølge Schjerven den minst besøkte siden Popsenteret åpnet i 2011.
– Det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å lage smale utstillinger. Vi har allerede hatt utstilling om de første årene i norsk black metal og bilder fra noen av de tidlige årene med synlige punkere i Oslo.
Schjerven forklarer at dagens hovedutstilling om Knutsen & Ludvigsen, et eksempel på museets mer kommersielle satsinger, er den første, store totalsamlingen av duoens karriere og åpner dermed for dypere innblikk.
– Det er nettopp dette vi ønsker: å gjøre mindre kjente musikkfenomener kjent i tillegg til å utfordre publikum med nytt stoff der man tenker at stoffet er godt kjent fra før. Vi har også krav om å få bra besøkstall. Populærmusikk skal jo også nå ut til folket, ikke kun til de som allerede kan alt om feltet.
Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail
Skal trigge interesse
Ifølge Vinger hviler dagens Popsenteret tungt på interaktivitet, og byr ellers på begrenset med innhold. Schjerven svarer med å forklare at senteret på Schous plass skal gi publikum opplevelser som er unike for huset – ellers kunne man like gjerne funnet den samme informasjonen på internett eller i andre arkiver.
Les også: [link id=68664 title=»Popmusikk på utstilling«]
Innholdet skal trigge interesse, men samtidig holde seg innenfor grensen av hva man kan absorbere i løpet av et museumsbesøk, ifølge den kunstneriske lederen.
– Vi ser for eksempel at unge folk blir interesserte i sjangere de ikke har hørt om før og dermed linker seg til norsk musikk på nye måter. Og museer skal ikke nødvendigvis vise frem absolutt alt. Skulle vi lagt ut alt vi sitter på første dagen hadde vi ikke åpnet før om 10 år. Da hadde vi ikke kunnet komme med stadig nye vinkler og nytt stoff slik vi gjør nå – i temaparken og i andre deler av huset.
– Huset ikke ferdig med å fylles
Han understreker at Popsenteret i løpet av et 15-års perspektiv skal være tunge på mange områder, også innenfor de smaleste delene av musikken. Han mener også at kåringen av Popsenteret som [link id=68443 title=»årets museum 2013 «]viser at de gjør noe riktig i vektingen av type innhold og hvordan dette formidles.
– Kuratering er ikke noe som skjer i ett og ett tilfelle isolert, men mer som et stort lerret som skal blekes gjennom årene. Huset er heller ikke ferdig med å fylles, det vil ta mange år med våre midler. Men det øker hvert år.
Debatten om musikk på museum fortsetter på by:Larm fredag 28. februar under tittelen ”Rock Museums: Music in a Glass Case?” I panelet: Paal Ritter Schjerven (kunstnerisk leder, Popsenteret), Sissel Guttormsen (direktør, Rockheim) og Victoria Broackes (kurator, V&A).
– Vi er Norges mest arrogante band – med under 1000 lyttere
Det er få band som lever ut den analoge estetikken så bokstavelig som Lommekniv. Møt ett av de spennende bandene som spiller under årets Musikkfest.
Ballade video: – Det beste vi kan være
Med Anders Buaas med Tanya Wells, Blue River, Nonne, Slug Boys, Highasakite feat. Miriam Bryant, Alan Walker og King, Maja Ratkje, Sigurd Ytre-Arne og Torstein Slåen.
– Vi vant, rett og slett! Sverre Indris Joner og "Clasicos a lo Cubano" til topps i Cubadisco 2025
Joner og orkesteret vant cubansk Grammy for sitt internasjonale samarbeid.
Ny leder ved Dokkhuset Scene i Trondheim
Kulturarbeider, musiker og musikkviter Håkon Hammer starter i jobben 1. august.
Nordisk visefestival vil løfte visa fram i lyset på tvers av grenser
Gjennom fire dager samles hele Norden i Lillestrøm for å feire visemusikken – med allsangmorgener og nordiske nattkonserter på programmet.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
