Om Mørk, media og brohoder i norsk musikkliv

For første gang har en norsk musiker gått til topps i verdens største platekåring, amerikanske Grammy Awards. Prisen for årets instrumentalsolist uten orkester ble onsdag kveld tildelt Truls Mørk for hans innspilling av Benjamin Brittens cellosuiter 1-3. Norsk musikkinformasjon stiller seg i gratulantenes rekker sammen med norsk presse for øvrig. Dette er en begivenhet og en merkedag for Truls Mørk og for norsk musikkliv, skriver NMIs direktør Morten Walderhaug.

Mørk hadde ikke anledning til å være til stede under prisutdelingen da han, jeg hadde nær sagt selvfølgelig, var på vei fra konserter i USA til nye konserter i Malaysia. Dette er betegnende for Mørk og for mange musikere i hans kategori – alltid på veien, konstant i møte med et nytt konsertpublikum, den neste konserten er alltid viktigere enn den man spillte i går. Dagens knallharde konkurranse om en plass i solen blant verdens mange fabelaktige musikere tillater ingen å hvile på laurbærene, eller å roe ned i forhold til ens kunstneriske utvikling.

I den klassiske utøvertradisjonen er det fortsatt slik at det er prestasjonene på scenen som er avgjørende for musikerens rennomé. Plateinnspillinger er ikke på samme måte som i populærmusikken en forutsetning for en karriere. Likevel er det ingen tvil om at en Grammy vil hjelpe Mørk både som utøvende musiker og plateartist, for også innen klassisk musikk kjenner man markedsmekanismer og har sine preferanser til vinnere og litt glamour.

Det er betegnende at Norges første Grammy går til en utøver som det normalt ikke skrives all verden om. Norsk presse og mesteparten av landets musikkbransje er jo opptatt av populærmusikken og Norges mer eller mindre store sønner og døtre innen den sjangeren. Man bør merke seg at i et globalt perspektiv så inntar Truls Mørk og flere av hans musikerkolegaer innen såkalte nisjeprodukter en betydelig sterkere posisjon enn de fleste som fyller norsk presse med mer eller mindre interessante opplysninger.

Truls Mørk vet at han har valgt et ensomt yrke. Dette forhindrer ham ikke i å etterlyse en oppmerksomhet omkring hans gjerning. Mørk er et brohode for norsk musikkliv, en rolle han er seg bevisst i hans arbeid som musiker, som formidler av norske komponisters verk og som kunstnerisk leder for Stavanger Kammermusikkfestival. Også vi i Norsk Musikkinformasjon har et ansvar for å belyse hva en musiker av Truls Mørks format betyr for et lands musikkliv.

Mens man i Norge retter blikket mot egen platebransje denne kvelden, er Truls Mørk solist med Pittsburgh Symphony Orchestra under ledelse av Mariss Jansons i Kuala Lumpur i Malaysia. Det var nok der vi skulle vært i kveld!