OffOnOff – Clash

Publisert
30.11.2007 15:31

ANMELDELSE: – Dette er i bunn og grunn improvisert musikk. Clash består av den typisk fragmenterte plukkingen, lydutforskingen og eksperimentering med instrumentene i sin helhet, som man kjenner det fra improvisasjonsmusikken. Når musikken tar form minner Nilssen-Loves trommespill mest om rytmemønstre fra rocken. Dette skriver Ballades anmelder om det første albumet til trioen OffOnOff, der Paal Nilssen-Love spiller en sentral rolle.

Av Carl Kristian Johansen

Hvilket trykk, hvilket øs! Herlig trio som kjører meterne i rødt gjennom hele plata. Intenst som faen! – har Paal Nilsen-Love uttalt om albumet Painter of Dead Girls av det amerikanske ekstrem-metall-bandet Pig Destroyer. Jeg gjør beskrivelsen til min, og bruker den herved på albumet Clash av Nilssen-Love, Terrie Ex (gitar) og Massimo Pupillo (bass) i bandet OffOnOff.

For de som kjenner Nilssen-Love som Spellemann i kategorien jazz og Buddyprisvinner, vil Clash gi et utvidet forståelse av bredden til Nilssen-Loves virksomhet. Pendelarmen er lang i hans verden, og i motsatt ende av frijazz og improprosjekter som Atomic, Peter Brötzmann Chicago Tentet og SchoolDays kan man finne hardcore og metall-orienterte prosjekter som Original Silence og OffOnOff.

The Thing, Nilssen-Loves trio med Ingebrigt Håker Flaten og Mats Gustafsson, har de siste årene vært i tett kontakt med italienske Zu der Massimo Pupillo er bassist. Zu spiller en form for frijazz med thrashmetallbandet Slayer som viktig forbilde (Tom Araya is God), og sammen gjennomførte The Thing og Zu en lengre Europaturnè i vår. Kulminasjonen av disse konsertene var sluttscenen da to trioer ble sekstett og pumpet ut eksplosiv og tung improvisert hardcore.

Nederlenderen Terrie Ex kommer fra mer punkorienterte The Ex, men fellestrekket her er at The Ex, i likhet med The Thing og Zu, strekker genrebegrepene så kraftig at de ikke lenger er særlig brukbare. Betegnelsene handler mer om forlatte utgangspunkt.

Så hva er det egentlig OffOnOff presenterer her?

Dette er i bunn og grunn improvisert musikk. Clash består av den typisk fragmenterte plukkingen, lydutforskingen og eksperimenteringen med instrumentene i sin helhet, som man kjenner det fra improvisasjonsmusikken. Gjennomgående får disse improvisasjonene retning og utløp i mer rytmisk orienterte strekk som leveres med høyt energinivå.

Når musikken tar form minner Nilssen-Loves trommespill mest om rytmemønstre fra rocken. Blandet med Ex og Pupillos harde bass- og gitar riffing, filtrert gjennom forsterkere, effektbokser og idealer i svartmalende konfronterende rock, blir resultatet musikk som strekker seg mot metall og hardcore.

Men allikevel, selv om dette blir levert med høy intensitet og en dose aggressivitet kan jeg ikke se at denne musikken oppfyller konvensjoner i metall-leiren heller. Musikken er ikke pakket inn i et konfronterende image, tekstlige provokasjoner, eller sosialt engasjement i den ene eller andre retningen. Det handler ene og alene om selve uttrykket, og Clash er så direkte som en live-i-studioinnspilling kan være.

Som tittelen antyder er Clash en genremessig bastard som ikke kan plasseres et helt konkret sted. OffOnOff handler verken om Slayer og Pig Destroyer eller Peter Brötzmann og Albert Ayler, men om en kanal som gir utløp for en energi og et ønske om å lage musikk som er vanskelig å realisere andre steder.