I en arktisk subsirkel
INTERVJU: Ragnhild Furebotten er opprinnelig fra Nordland, men bor nå i Målselv i Troms fylke. Onsdag åpner hun Barents Spektakel. Som utøver av folkemusikk er hun ikke ensom svale i Nord-Norge, men miljøet er ikke like stort som i sør. Under Barents Spektakel skal hun tilbake til Kirkenes, byen hun bodde flere av sine ungdomsår i. – Russerne har et høyt kunnskapsnivå og en stolthet, særlig over folkekulturen, som vi bør lære av, sier Furebotten til Ballade.
Av Carl Kristian Johansen
Ragnhild Furebotten er tolker av nordnorsk folkemusikk, og spiller fele i Majorstuen, Fotefar og Hekla Stålstrenga. Hun samarbeider også med gitaristen Tore Brunvoll.
Nylig gav hun ut albumet Endelig vals med sin egen trio. Medmusikanter der er Frode Haltli, akkordeon, og Gjermund Larsen på cello, fiolin og bratsj.
Mer kontakt
I Kirkenes skal Furebotten opptre i en world music-sammenheng med Mory Kante fra Mali og Arto Tuncboyaciyan fra Armenia, ledsaget av et orkester bestående av 12 personer.
— Barents Spektakel begynner i den sosiale og kulturelle delen av den utviklingen som er i ferd med å komme i Finnmark. Fram til nå har det vært økonomi og industri som har bestemt hvordan det skal være.
— Det er store byer rett over den russiske grensen, og jeg synes det er helt naturlig å ha mer kontakt mellom Russland og Norge i Øst-Finnmark, mener Furebotten.
Forskjeller
I sin periode i Kirkenes reiste hun flere ganger over grensen ved Storskog. Furebotten understreker at det er noen år siden, og at mye kan ha forandret seg siden da, men hun beskriver overgangen fra Norge til Russland som å komme til en annen verden.
— Det er så nært, samtidig er det så enorme kulturelle forskjeller. Hvordan man skal klare å forene dette og skape et annet forhold enn det vi har i dag, vet jeg ikke. Men måten Barents Spektakel opererer på ser jeg på som effektfull, sier Furebotten.
Ledige stillinger
Et annet aspekt Furebotten trekker fram ved overgangen fra Norge til Russland er forskjellen i det materielle.
— Når man får russiske delegasjoner på besøk, gjerne ungdommer, og skal gjøre noe sammen på en scene, kan man jo lure på hva de tenker når de ser all den rikdommen her i Norge.
— Da må man spørre seg hva som egentlig gjør folk lykkelige. Jeg var nylig i Marokko og snakket med mann i Marrakech. Han hadde bodd et annet sted i en periode, men flyttet tilbake selv om velstandsnivået var mye lavere. Det kan jeg forstå når jeg så åpenheten og folkelivet der. Verdiene som er viktige for en gjennomsnittlig nordmann har ikke så veldig stor betydning i den store sammenhengen, sier Furebotten.
— Andre steder er folk preget av helt andre ting enn materiell velstand, og jeg synes det er for mye fokus på materielle verdier i Norge. Når man er turist i et fattig land og opplever at folk er glade og fornøyde og gjør det de har lyst til, blir det et tankekors, mener Furebotten.
Høyt kunstnerisk nivå
Hun mener at besøk fra øst, da særlig på festivalen Kalottspel i Målselv, har vist hvilket nivå det er på russiske utøvere.
— Russerne har et høyt kunnskapsnivå, og en stolthet, særlig over folkekulturen, som vi bør lære av. Russiske musikere og dansere befinner seg på et høyt nivå, og det har vært imponerende å oppleve disse på nært hold.
Da hun flyttet til Kirkenes som 14-åring opplevde hun at hennes egne fordommer ble knust. Hun husker perioden med glede, selv om det ikke fantes et miljø for folkemusikk der. Da hun bodde i Kirkenes reiste hun til Tromsø en gang i måneden for å få spille med et miljø rundt seg.
Folk i nord
Nå har hun vært med på å starte det som kalles Foreningen Sinnsykt Bra Alternativ, en forening for alle danse- og folkemusikkinteresserte i Nord-Norge.
— Jeg føler meg veldig inkludert i mye av det som skjer på kulturfronten her oppe. På ett vis er jeg privilegert i den forstand at det ikke er like mange profesjonelle utøvere som det er sørpå. Men det er klart at det var litt stusselig å vokse opp med en interesse jeg ikke kunne dele med så veldig mange, sier Furebotten.
— Men folkemusikken og kulturen rundt har ikke dødd ut selv om det ikke er spellemannslag og kappleiker i hver bygd. Foreningen vår har fått 90 medlemmer på to år og det er et engasjement i folk her oppe som er veldig artig, sier Furebotten.
Arktisk World
Knut Kristiansen er komponist og arrangør bak verket som hun skal framføre med Kante, Tuncboyaciyan, ni blåsere og tre perkusjonister. Konserten med navnet Arktisk Subsirkel åpner Barents Spektakel.
Produsent for konserten er Anders Eriksson, og Arktisk Subsirkel er en videreutvikling av ideene og prosjektene som Pikene på Broen bidro med som kunstneriske profiler på Festspillene i Nord-Norge 2007.
— Hvis man plasserer en sirkel som tangerer Kirkenes, Jerevan i Armenia og Mali i Vest-Afrika på et verdenskart får man en arktisk subsirkel. Sirkelen representerer en abstrakt musikalsk idé, men er ikke tegnet helt i løse lufta. Sirkelens radius rommer urgamle spor som leder fra Vest-Afrika til Spania og videre nordover. I sørøst krysser sirkelen de gamle høykulturene og karavanrutene i Kaukasus, før den svinger mot nordvest.
— Vår Arktiske Subsirkel bygger på en idé om å lage ny musikk inspirert av musikktradisjoner fra Afrika, Kaukasus og Nord-Norge. Så gjenstår å se hva som blir helt nytt og hva som faller på plass langs glemte musikalske stier. Et verdensmusikalsk eksperiment, er budskapet til Eriksson som man kan lese det på sidene til Festspillene.
Furebotten har ikke vært involvert i noe som ligner før.
— Foreløpig har jeg bare høst musikken på midifiler, og spilt de fra notene. Men jeg liker musikken umiddelbart. Jeg gleder meg til å treffe Mory og Arto, frigjøre meg fra notene og leke litt. Men dette blir en utfordring, ler Furebotten.
Raghold Furebotten har disse sidene på Internett. Festspillene i Nord-Norge finnes her.
