Døll finkultur, Egon og NRF
DEBATTINNLEGG: – Jeg er hjertens enig i at det er bra å sparke døll kultur i skarpleggen. Men man sparker vel for å få den dølle kulturen til å skjerpe greiene? Hvorfor skal jazz og klassisk ha enerett på statstøtte og subsidiering – hvor er logikken i det? Jeg vil høylytt påstå at rock er like viktig som jazz og klassisk; dette er en ambisiøs påstand som ikke fortjener betegnelsen stusselig. Dette er ett av poengene til Studentersamfunnets Jon Gotteberg i dette svaret til Egon Holstad.
Av Jon Gotteberg, bookingansvarlig Det Norske Studentersamfund, Chateau Neuf
Mitt forrige innlegg var først og fremst ikke spesielt harmdirrende. Jeg uttrykte glede over å kunne opplyse Holstad og andre om at jubileet faktisk rommet flere arrangement enn dette bestillingsverket. At det var jeg som har booket arrangementene jeg nevnte var selvsagt grunnen til at jeg «tok bladet fra munnen», som Ballade så fint skrev i ingressen til mitt innlegg.
Som vertskap for disse arrangementene syntes jeg det var på sin plass å minne om at jubileet var så mye mer enn Rock Furore, og siden vi stod midt oppe i arrangementene var det naturlig å nevne alt vi stelte i stand, fotoutstilling og debatt inkludert.
Tekst er viktig
Men til saken: Jeg er selvsagt enig i at tekst er viktig i rock. Men det er for lett å avskrive en låt ene og alene på teksten. For hva da? Skulle man avfeiet Seigmen fordi tekstene deres var ren nonsens? Skulle man økse deLillos fordi tekstene ofte er barnslig naive?
Jeg er enig i at tekstlinjene fra bestillingsverket ikke avstedkommer anbefalinger om Nordisk Råd Litteraturpris, ei heller virket de særlig sjokkerende rocka. Men derfra til å avfeie hele verket på bakgrunn av disse strofene syntes jeg er drøyt. Det er lov å syntes strofene er teite, men rett og slett dust å klare å lire av seg en hel artikkel om det, spør du meg. Er kanskje Holstad så rocka at han er uenig samme hva? Etter min mening smaker en slik holdning mer av furore enn rock.
Ideen
Jeg fremholder at jeg syntes det er arrogant å ta livet av en idé før man har hørt resultatet, særlig når det kommer til musikk. Holstad sier jo selv at han har respekt for musikerne – hvorfor være så kritisk til ideen om at gode musikere sammen kan skape god musikk? Om han har slik respekt han hevder; hvordan kunne han da SE at eplet var råttent? Burde han ikke av respekt for musikerne tatt seg bryet med å høre verket før han gikk ut i redskapsboden? Holstads reaksjon vitner slett ikke om respekt for musikerne, han ønsker ikke engang sjekke ut om bestillingsverket ble noe bra – eplet virket så råttent at det ikke var verdt smakebiten.
Jeg er hjertens enig i at det er bra å sparke døll kultur i skarpleggen. Men man sparker vel for å få den dølle kulturen til å skjerpe greiene? Hvorfor skal jazz og klassisk ha enerett på statstøtte og subsidiering – hvor er logikken i det? Jeg vil høylytt påstå at rock er like viktig som jazz og klassisk; dette er en ambisiøs påstand som ikke fortjener betegnelsen stusselig. Og jeg håper virkelig tankegangen er rådende i korridorene hos NRF, noe annet ville være underlig.
At vi beveger oss inn på metoder som har vært forbeholdt finkulturen er ikke nødvendigvis å pynte på pinglete rockere, tvertimot. Vi tråkker inn i kulturhusene med trange jeans og slitne cons og vi gir støvete jazzhoder fingern med å si: Kan dere, kan vi!
Ledige stillinger
Døll finkultur
Jeg mener et bestillingsverk fra rockemusikere som idé er langt mer av et spark mot døll finkultur enn måten vi bruker brorparten av statstøtten til rock her til lands. Jeg sikter til den subsidierte festivalbussen som turnerer landet rundt i sommermånedene, og som gjør livet surt for oss helårsarrangører.
Slik det er nå spiller de samme banda alle festivalene, om og om igjen, for større og større honorar. Har du sett en festival, har du sett alle. Igjen sitter en håndfull band med en kjekk bankkonto, og en gjeng festivaljunkies som ikke klarer å skille den ene festivalen fra den andre. I år fikk utenlandske stjerner bli med på subsidiebussen også, Iggy spilte vel fire giger i sommer? Og hva med Chris Cornell? Det er den letteste sak i verden å bruke penger. Men å skape noe nytt?
Oppfordringen
Med bakgrunn i dette syntes jeg Rock Furore er en frekk og forfriskende idé! Og på bakgrunn av dette var det at vi på Det Norske Studentersamfund våget å satse på å sette opp urfremføringen. Etter å ha bivånet det hele kan jeg bare oppfordre alle til å oppsøke turneen Rock Furore nå legger ut på!
Holstad slipper å reise flere tusen kilometer for å få det med seg, kanskje han blir å finne på Driv i Tromsø når Rock Furore kommer dit 19. september? Jeg ser frem til å høre hva han
faktisk syntes om musikken!
