Illustrasjonsbilde fra Øyafestivalen i Oslo. Kronikkforfatteren etterlyser en samlet innsats fra de største arrangørene, offentlige myndigheter og organisasjoner i målgruppen, med mål om at nødvendige toalett- og skifteløsninger er på plass til neste års festivalsommer.(Foto: Helge Brekke)
– Publikum skal kunne glede seg til siste låt uten å måtte planlegge hjemreisen rundt et toalett de ikke kan bruke, skriver Håvard Ravn Ottesen fra Changing Places.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkt og refleksjoner.
Av Håvard Ravn Ottesen, prosjektansvarlig Changing Places Norge
Håvard Ravn Ottesen fra Changing Places, en organisasjon og et nordisk samarbeid som jobber for verdige, pålitelige og tilgjengelige toalett- og skifterom. (Foto: Privat)
De største arrangørene og offentlige myndigheter må samle innsatsen nå. Målet må være at festivalene i 2027 har fått på plass toalett- og skifteløsninger som gjør at også mennesker med omfattende bistandsbehov kan bli til siste låt.
Festivalsommeren 2027 planlegges nå. Artister bookes, områder tegnes og budsjetter settes. Det er også nå vi må planlegge for publikum som trenger mer enn et ordinært HC-toalett.
De største arrangørene må gå foran, offentlige myndigheter må bidra med virkemidler og finansiering, og organisasjoner i målgruppen må involveres i arbeidet. Sammen bør vi sette et tydelig mål: Til festivalsommeren 2027 skal nødvendige toalett- og skifteløsninger være på plass.
For noen begynner festivalplanleggingen med spørsmålet om det finnes et toalett de faktisk kan bruke. Svaret kan avgjøre om de kjøper billett, hvor lenge de kan bli, og om familie eller venner får oppleve konsertene sammen med dem.
Dette bør angå alle som arbeider med publikumsutvikling.
I rapporten «Er festival-Norge universelt utformet?» beskrives barrierene mennesker med nedsatt bevegelighet møter på utendørs musikkfestivaler.[1]
Av 59 respondenter oppgir 31 at de har møtt fysiske barrierer. Femten har opplevd mangel på fullverdig HC-toalett. I brukererfaringene etterlyses Changing Places uttrykkelig. Det beskrives også hvordan besøkende må forlate festivalområdet for å få gjennomført et skift, fordi toalettene er for små og mangler plass til assistanse.
Utvalget er lite, og tallene kan ikke brukes som et representativt mål på festival-Norge. Erfaringene viser likevel konkrete problemer arrangørene kan undersøke og løse.
Ledige stillinger
Et ordinært HC-toalett dekker ikke alles behov. Noen trenger en skiftebenk i voksen størrelse, en personløfter og nok plass til at assistenter kan hjelpe. Det er slike behov Changing Places-rom er laget for.
Når fasilitetene mangler, kan en konsertopplevelse bli avbrutt. Et festivalbesøk kan bli valgt bort allerede hjemme. Dermed mister musikklivet også publikum som gjerne ville ha vært der.
Bufdirs rapport om universell utforming av kulturlokaler understreker behovet for bedre kartlegging, informasjon og tidlig brukermedvirkning. Organisasjoner i målgruppen etterlyser flere stellerom for voksne. Innspillene viser også at tilgjengeligheten må omfatte utøvere, garderober og områder bak scenen.[2]
Transportøkonomisk institutts (TØI) kartleggingsverktøy for universell utforming i kulturmiljøer konkretiserer hva man bør undersøke. Det har egne punkter om skifterom for voksne og større barn, skiftebenk, plass og personløfter. Informasjon om Changing Places-rommets størrelse og utstyr inngår også. Verktøyet er et grunnlag for vurdering og prioritering, ikke en sertifisering.[3]
Vi har kunnskap som kan brukes i planleggingen av neste sesong.
En samlet innsats bør starte med at de største arrangørene kartlegger behovene sammen med organisasjoner i målgruppen. Deretter må arrangører, arenaeiere og offentlige myndigheter avklare løsninger, kostnader og ansvar.
For festivaler bør mobile løsninger og muligheter for samarbeid mellom arrangementer undersøkes. For faste konsertarenaer bør permanente fasiliteter inngå i planer for oppgradering. Felles bestillinger og samordnet bruk kan være muligheter å utrede.
Kommuner og tilskuddsgivere bør etterspørre konkrete planer og bidra til gjennomføringen. Ambisjonene må følges av penger og tydelige frister, slik at nødvendige tiltak faktisk kommer på plass.
Publikum trenger samtidig presis informasjon før billettkjøpet. Beskriv utstyret, vis bilder og oppgi åpningstider og adgangsvilkår. Den enkelte må kunne vurdere om tilbudet fungerer for dem.
Driften må være avklart før festivalen åpner. Rommet må være tilgjengelig gjennom hele arrangementet, med ansvar for renhold, utstyr og oppfølging av feil. Ansatte og frivillige må vite hvor tilbudet finnes og hvordan publikum får tilgang.
De største arrangørene har en mulighet til å vise vei og dele erfaringer som flere kan bruke. Offentlige myndigheter har en mulighet til å gjøre kulturpolitiske ambisjoner konkrete. Organisasjoner i målgruppen kan bidra med kunnskapen som gjør at løsningene fungerer.
La oss bruke månedene fram mot festivalsommeren 2027 til å få dette på plass.
Publikum skal kunne glede seg til siste låt uten å måtte planlegge hjemreisen rundt et toalett de ikke kan bruke.
Referanser
1. Universell Utforming AS. (2026). Er festival-Norge universelt utformet? Sammenstilling av resultater fra spørreundersøkelsen, s. 13–18 og 21–25.
https://universellutforming.no/wp-content/uploads/2026/04/Rapport_UUFestivalNorge_UUAS.pdf
2. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2026). Universell utforming av kulturlokaler: Sammenstilling av kunnskap fra kartlegginger, rapporter og brukererfaringer, s. 35–36, 44 og 50–56.
https://www.bufdir.no/rapporter/dokumentside/buf00006012/
3. Landa-Mata, I., Nielsen, A. F., Krohn, C. W., & Wolday, F. (2026). Kartleggingsverktøy for universell utforming i kulturmiljø (TØI-rapport 2148/2026), s. 13–14 og 20. Transportøkonomisk institutt.
https://doi.org/10.21380/h6zq-gf48
